Trondheimsleia Kjernekraft AS ble nylig etablert med det ambisiøse målet om å bygge et atomkraftverk på opptil 1500 MW i kommunene Heim og Aure. Dette prosjektet er et samarbeid mellom de to vertskommunene, det lokale energiselskapet NEAS, og Norsk Kjernekraft AS.
Initiativtakerne fremhever at atomkraft kan bidra til reduserte klimagassutslipp og dekke økende energibehov uten å gå på bekostning av lokale arbeidsplasser, og de rapporterer om positiv mottakelse lokalt. Planene inkluderer betydelig sysselsetting i byggefasen og flere hundre faste arbeidsplasser under drift, med potensial for verdiskaping i generasjoner.
Styringen understreker viktigheten av regional vekst og muligheten for å posisjonere regionen som et forbilde for bærekraftig utvikling gjennom dette initiativet. Utredninger for prosjektet kan starte allerede i år, noe som plasserer anlegget blant de første mulige atomkraftverkene i Norge.
Initiativet om å bygge et kjernekraftverk i Heim og Aure gjennom selskapet Trondheimsleia Kjernekraft AS, er et konkret svar på den økende kraftetterspørselen i Norge og et ønske om å kutte klimagassutslipp, som er sentrale elementer i norsk energipolitikk og den nasjonale debatten om kjernekraft.
Prosjektet fremstår som et forsøk på å imøtekomme den stadig økende kraftetterspørselen samtidig som man ønsker å oppfylle klimamål og bevare naturen. Ordførerne Marit Liabø Sandvik (AP) og Henning Torset (H) i vertskommunene Heim og Aure, uttaler at kjernekraft ble vurdert som et godt alternativ for å oppnå disse målene uten at det går på bekostning av lokale arbeidsplasser. Det indikerer en lokalpolitisk forankring som ser kjernekraft som en potensiell løsning på nasjonale utfordringer knyttet til energiforsyning og klima. Ordførerne sier de har opplevd god mottakelse blant lokalbefolkningen hittil og vil arbeide for at dette fortsetter.
Det faktum at norske myndigheter har igangsatt prosessen mot et utredningsprogram for anlegget, tyder på at initiativet tas på alvor på nasjonalt nivå og er i tråd med en pågående vurdering av kjernekraft som en del av energimiksen. Videre understreker den administrerende direktøren i Norsk Kjernekraft at kommunene tidlig meldte inn sitt ønske om et utredningsprogram til Energidepartementet, noe som indikerer en proaktiv tilnærming i forhold til nasjonale prosesser.
Behovet for regional vekst og kraftforsyning til kraftkrevende industri i Møre og Romsdal, som fremheves av administrerende direktør i NEAS, Knut Hansen, er også et viktig aspekt i den nasjonale energidebatten. Tilgangen på tilstrekkelig og stabil kraft er avgjørende for industriutvikling og omstilling, og kjernekraft kan potensielt spille en rolle i å sikre dette.
Størrelsen på det planlagte anlegget, opptil 1 500 MW, er betydelig og vil, dersom det realiseres i sin helhet, tilsvare nesten 10 prosent av all norsk kraftproduksjon og all utbygget vindkraft i Norge per i dag. Dette viser at prosjektet har potensial til å ha en vesentlig innvirkning på den nasjonale kraftbalansen.
Initiativet omfatter også et sterkt fokus på lokalt og offentlig eierskap, noe som kan bidra til økt aksept og transparens i et prosjekt som kan være gjenstand for offentlig debatt. Den forventede lange levetiden på opp mot hundre år understreker også et langsiktig perspektiv på energiforsyning, som er en sentral del av energipolitikken
