Anetts danceteria kombinerer viktige budskap med sjelfull dans

Mads Helde Marsteen med Ine Kavli Roksvåg i en følesesladet dans. Foto: Tore Lyngvær

Spenningen starter allerede utenfor Braathallen, søndag 18. juni, i en lang lang kø før dørene åpnes. Endelig er det duket for nytt sommershow for Anetts danceteria, og dette året har det fått tittelen: Anthropology (wiki: læren om mennesket.)

Braatthallen byr som tidligere år på en scenografi utenom det vanlige, med tre catwalker som går fra hver sin kant av scenen og ned mot salen forenes nok en gang publikum og dansere på en helt spesiell måte.

På begge sider langs to av catwalkene er det store lerret hvor det hele startet med en film som gir oss et skråblikk på verden anno 2017. Bilder av kloden vår som spinner går i starten, musikken setter med en gang standarden for stemningen resten av showet. Vi ser ”perfekte” modeller, SKAM, barn med fjeset i en iPad, Prideflagg, transvestitter, Putin, flyktninger, klimaendringer og tilslutt en film av Trump. Filmen viser en av de mange mindre flatterende sidene av Amerikas president hvor han maner ut om denne veggen han skulle bygge mot Mexico etterfulgt av teksten ”… Really? TEAR DOWN THE WALLS!” Og der er vi i gang. Scenen er full av dansere når teppet går ned, musikken får tribunene til å riste og det 300 dansere har jobbet for i et helt år, er i ferd med å bli virkelig.

I programmet skriver Ida og Mads: «På Anetts synes vi det er viktig å snakke med elevene våre. Om opplevelser, følelser og erfaringer. Hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, hvorfor vi oppfører oss som vi gjør, på godt og vondt. Vi snakker med elevene om hva som skjer i livene deres, og de kan fortelle oss om friheten til å velge sin egen vei, og en stor grad av åpenhet og aksept av medelever, venner og familie. Men de kan også fortelle oss om mobbing, skyhøye forventninger, skole- og kroppspress. De kan fortelle oss at de er bekymret for miljøet, for politikk og for menneskerettigheter. De er nyanserte, reflekterte og oppegående barn og ungdommer, og de er inspirasjonen bak årets showtema.»

Det vises! Gjennom alle kostymer, all scenesminke, alle point, fleks, hopp og ruller ser vi det tydelig: Dette er ungdom som har noe å si. De forteller det gjennom dans, og gud som de danser. Bevegelsene kommer fra hjertet, og man kjenner at det ligger mer bak enn det man først tror – dette er tema de selv relaterer seg til, det er samfunnskritisk, det er lykke, skepsis, medfølelse, håp og viktige budskap.

Åpningsnummeret setter standarden, flammekastere, sterke bevegelser, fengende musikk og stilige kostymer.

Midt i råskapen fylles vi av gapskratt, plutselig slår musikken om til YMCA og instruktørene kommer inn i det ene fargesprakende kostymet etter det andre. Man må vel kanskje være så ærlig å si at fokuset havnet på Mads i sin skinnende rosa trikot, blå parykk og 15cm høye illrosa hæler, noe som forøvrig ikke stoppet han i å sparke himmelhøyt. Hatt av.

Videre fortsetter showet med god flyt og variasjon av store og små dansere med dagsaktuelle tema som passet til hver sin aldersgruppe. Det var nusselige stjerner, søte prinsesser, kule marcus og martinus-fans og iPad-dansende småbarn med store smil og mange vink til salen. Innimellom hadde de eldre danserne nummer som både beveget og fikk det til å rykke i en gammel dansefot. Særlig må jeg trekke fram kompanienes egne nummer med temaene klimaklise og naturlig skjønnhet. For en utfordring, så dagsaktuelt, så viktig og for en utførelse!

Scenen er til en stadighet fylt av ungdommer med enorm danseglede, og er det noe vi skulle satt fingeren på så er det at det kunne bli litt uoversiktlig til tider. Jeg savnet kanskje også et rolig nummer til, noe som var strippet helt ned til scene, musikk og danser, men det er mest fordi at det å danse med hjertet så til de grader som det gjøres her er det verdt å se både en og to ganger til.

Det er stor kunst, visdom og kjærlighet i å lage et danseshow med et så moralsk blikk på 2017. Vi kan ikke annet enn å applaudere både instruktører og elever for å gi oss noe å tygge på, både i form av sjelfull dans og viktige budskap. Det er godt å både se, og vite at det finnes så gode holdninger hos de som vokser opp nå, og er det noe som skinner gjennom så er det at dere på teriaen er flinke til å ta vare på disse verdiene.

Det er som stolt feminist, lengtende gammel danser, samfunnsbevisst borger og imponert medmenneske jeg kan si: GODT JOBBA til alle ved Anetts danceteria. Dere har nok en gang klart å levere et show med en helhetlig ramme rundt som det oser intelligens, arbeidsvilje og profesjonalitet av. Takk for at vi får være deres publikum!