En hel husvegg i Trondheim sentrum er dekket av et fascinerende bilde, en forstørret kopi av Trondheim Kammermusikkfestivals signatur fra 25 års jubileet i 2020. Midt i bildet står ordene: MUSIKK ER ALT ALT ER MUSIKK. Kreert av kunstnerduoen Skurktur.
I 2023 gikk Anders Jahres Hederspris til Fargespill ved stifterne Sissel Saue og Ole Hamre. Deres prosjekt viser betydningen av musikk. Barn og ungdom fra innvandrermiljøer sammen med norske, lager et forrykende show med dans, sang og musikk fra sine egne kulturer. Prosjektet er nå lisensiert til over 20 steder i Norge. Lærere og profesjonelle instruktører jobber hele året frem til oppførelsen. Det beste integreringstiltaket som finnes i Norge. Showene trekker fulle hus, og deltakerne har kunnet vise frem egen kultur og hatt en uovertruffen felles opplevelse av lykke og mestring.
I 2023 gikk Anders Jahres Hederspris til Fargespill ved stifterne Sissel Saue og Ole Hamre. Deres prosjekt viser betydningen av musikk. Barn og ungdom fra innvandrermiljøer sammen med norske, lager et forrykende show med dans, sang og musikk fra sine egne kulturer. Prosjektet er nå lisensiert til over 20 steder i Norge. Lærere og profesjonelle instruktører jobber hele året frem til oppførelsen. Det beste integreringstiltaket som finnes i Norge. Showene trekker fulle hus, og deltakerne har kunnet vise frem egen kultur og hatt en uovertruffen felles opplevelse av lykke og mestring.
Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi ønske å dele med andre det som betyr noe for oss. Da jeg fikk barn, ville jeg selvsagt bringe den klassiske musikken inn i barnas liv så tidlig som mulig. Med min tillitsfulle lille guttebaby på armen, satte jeg på Tschaikowskys fiolinkonsert, noe av det vakreste og mest melodiske jeg visste om. Forventningsfullt fulgte jeg med på hans reaksjon. Da fiolinisten la fiolinen til rette under haken og satte inn de første smektende toner, da fikk min førstefødte sjokk og utstøtte et angstskrik. Ikke vellykket altså.
Mange år senere tok jeg med et barnebarn for å overvære en konsert med Oslo Filharmonien, Bela Bartoks konsert for strykeorkester og slagverk. Det måtte bli moro og passe fint for en 5-åring. Vi satt på første rad for å få med oss alt. Han satt trygt på mitt fang og fulgte storøyet med, helt fascinert av disse menneskene som lekte seg med pinner og rare brune kasser av forskjellige størrelser.
Gjennom hele første del, en fengende ouverture, var interessen intens. Stor applaus, klapping var gøy for femåringen. De av musikerne på første rad som torde titte ned i salen, smilte. Et søtt og uvanlig syn kanskje med en så ung tilhører. Slagverket befant seg bakerst på opphøyet gulv. Så begynte Bartok-konserten. Lange linjer, for noen litt ensformig. Plutselig kom det et drønn med full styrke fra slagverket. Da, akkurat da, sovnet den fine femåringen på fanget.
