Da har Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane blitt enige om en intensjonsavtale, som sikrer en stor Vestlandsregion, dersom fylkestingene vedtar det. Dette er resultatet av en god og ryddig prosess, der fylkene samlet har forhandlet med hverandre. Fra før av har Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vedtatt å slå seg sammen.
Dessverre har ikke Møre og Romsdal fått til en god regiondiskusjon. Debatten her har vært fragmentert og preget av uenighet og enkeltutspill. Det gir ikke mye rom for forhandlinger. Jeg har for eksempel ikke til dags dato sett noen stille krav til hva vi skal få ut av å gå inn i en ny region. Og ingen har festet seg ved at fylkestinget ikke har gitt mandat til å dele fylket.
Tre utganger
Jeg ser tre utganger på dette: Sunnmøre går inn i Vestlandsregionen (ikke så veldig sannsynlig), vi blir en del av en Midtregion (mer sannsynlig) eller vi blir stående som egen region, og blir den aller minste i landet.
Nok en gang har mangelen på samarbeid, gjort at vi kommer bakpå som fylke. Når skal vi lære at samarbeid er nøkkelen til suksess? Enkeltkommuner kan selvfølgelig søke seg inn i andre regioner. Men Stortinget vil nok se på helheten, når det nye kartet skal tegnes.
Møre og Romsdal skulle sittet ved forhandlingsbordet, med alle de ressursene og verdiene vi har. Gått inn i det med stor selvtillit, og fått til gode resultater for innbyggerne våre. Blitt del av noe stort, bærekraftig og fremtidsrettet. Det ønsker jeg i hvert fall for Averøy sin del. Her er vi vant til å være fremoverlent, og proaktive i forhold til det som skjer i samfunnet rundt oss.
Jeg ser at vi som fylke står igjen, når de andre er ferdigforhandlet.
Og jeg liker det særdeles dårlig.