SNR Kristiansund skal ikke legges ned
Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal begrunner nå en mulig avvikling av DMS-strukturen og salg av sykehusbygget i Kristiansund med at de forventede samhandlingsgevinstene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen ikke er realisert.
Det premisset er feil, og Lødemel bør være mer etterrettelig med fakta. Det ser ut det nødvendig å minne om hva Kristiansund bystyre faktisk har vedtatt.
Et overveldende flertall i bystyret – 38 av 44 representanter – vedtok i mars i år at kommunens tidligere vedtak om etablering av tjenester i DMS fra 2023 fortsatt gjelder og skal følges opp. Bystyret ba samtidig kommunedirektøren legge fram en konkret plan for etablering av kommunale tjenester i sykehuset, bevilget midler til prosjektledelse og ba om en videre utvikling av DMS-et gjennom samarbeid med spesialisthelsetjenesten, avtalespesialister, private og ideelle aktører, samt kompetanse- og forskningsmiljøer.
Målet er ikke mindre aktivitet i sykehuset. Målet er mer aktivitet.
Det er derfor ikke riktig å framstille situasjonen som om kommunen har valgt bort DMS-satsingen. Tvert imot har bystyret nylig bekreftet at satsingen fortsatt gjelder.
Det er også verdt å merke seg at bystyret samtidig ba kommunedirektøren gå i forhandlinger med Helse Møre og Romsdal om mer realistiske leievilkår.
Det vedtaket kom ikke tilfeldig.
Kommunedirektøren har vært tydelig på bekymringen knyttet til husleienivået helseforetaket legger til grunn. Kommunen er blitt møtt med krav om husleie for lokaler som har betydelige oppgraderingsbehov, samtidig som helseforetaket selv ikke ønsker å investere i å sette lokalene i den stand man normalt ville forvente før man krever markedsmessig leie.
Det etterlater ikke et inntrykk av et helseforetak som strekker seg langt for å realisere samlokalisering. Tvert imot.
Når Helse Møre og Romsdal nå peker på manglende samhandling som argument for å vurdere avvikling av DMS-strukturen, må det være lov å spørre hvilket ansvar foretaket selv tar for at samlokaliseringen ikke har kommet lenger. Jeg spør i alle fall meg selv om hvordan løsningen på manglende samhandling skal være å avvikle selve arenaen samhandlingen skulle foregå i?
Det er også nødvendig å minne om at SNR i Kristiansund var en del av dimensjoneringen av det nye sykehuset på Hjelset
Kristiansund og Nordmøre ble lovet et betydelig spesialisthelsetjenestetilbud i byen. DMS-et skulle utvikles. Dagkirurgi, poliklinikk, diagnostikk og andre tjenester skulle videreutvikles. Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste skulle styrkes.
Nå opplever vi at alle disse forutsetningene settes i spill. Styremøtet 17. juni handler ikke om en ambulanse, ett DPS eller ett bygg. Det handler om hvorvidt styret fortsatt står bak de løftene som ble gitt til befolkningen på Nordmøre da akuttsykehuset ble flyttet til Hjelset. Dersom styret gir sin tilslutning til de utredningene som nå foreslås, vil det være vanskelig å hevde at disse forutsetningene fortsatt ligger fast.
Jeg har hatt samtale med statsråd JC Vestre som avviser klart at SNR Kristiansund skal legges ned. Statsråden har også tidligere vært tydelig på hvilke tjenester som skal tilbys i Kristiansund. Det gjelder blant annet protesekirurgien, hvor beskjeden har vært klar: Lykkes pilotprosjektet, skal tilbudet tilbakeføres til Kristiansund.
Det er ikke fattet politiske vedtak som sier noe annet.
Derfor handler dette ikke bare om økonomi. Det handler også om styring. Når administrasjonen i Helse Møre og Romsdal legger fram forslag som utfordrer sentrale politiske forutsetninger for sykehusstrukturen i fylket, oppstår et grunnleggende spørsmål: Hvem er det som faktisk bestemmer?
Gjennom mange år har vi på Nordmøre erfart hvor stor makt helseforetakene har hatt. Men helseforetakene er ikke fristilte virksomheter. De er underlagt et politisk eierskap og et politisk ansvar.
Jeg opplever derfor at vi nå ser en styrkeprøve mellom helseforetakets økonomiske logikk og de politiske føringene som er gitt.
For folk på Nordmøre forventer ikke bare at statsråden mener noe. De forventer at makten brukes når helseforetaket beveger seg bort fra de forutsetningene som ble lagt til grunn for sykehustilbudet i Kristiansund. Hvor langt kan helseforetaket gå i å redefinere innholdet i SNR-løsningen før eieren griper inn?
Berit Tønnesen
Gruppeleder Kristiansund Arbeiderparti



