Datasenter og drivhus på Smøla vil 17-doble kraftbehovet

Dagens turbiner på Smøla er 108-111 meter høye. De nye vil bli 200- 220 meter og dominere landskapet fullstendig. Sveipearealet økes og risikoen for sammenstøt med fugler - både fastboende og trekkende - vil øke kraftig. Illustrasjon: Motvind Norge v/ Bård S Solem

Bård S. Solem, Motvind Norge

Publisert: 22. mars 2026 kl. 14:03

Oppdatert: 22. mars 2026 kl. 14:07

Kraftbehovet vil 17-dobles og effektbehovet 10-dobles hvis Fenix Repower får gjennomført sitt forslag om å etablere vindkraftanlegg med 14 turbiner, datasenter (100 MW) og et drivhus (300.000 m2) som bare vil utnytte 10% av spillvarmen fra datasenteret.

Fenix Repower (ANEO) v/ Bernt Granås presenterte planene for kommunestyret på Smøla 11. februar 2026. Det er interessant å se hva de foreslår, men det er like interessant å se hva de ikke fortalte de folkevalgte på Smøla. Fenix Repower inviterer til et åpent informasjonsmøte på Møteplassen på Hopen mandag 23. mars kl. 16.

Saken fortsetter etter annonsen

La oss se litt på hva Fenix Repower foreslår:

Statkraft forslår 20-40 nye turbiner og Fenix Repower foreslår 14 turbiner, datasentral, drivhus og batteribank etablert på Smøla. De nye turbinene vil bli 200-220 meter høye – dobbelt så høye som eksisterende turbiner. Støysonene vil dekke store deler av Smøla. I gul støysone (45dB(A)Lden) vil det ikke være tillatt med bolig eller fritidsbebyggelse. Grønn støysone (40 dB(A)Lden) er uegnet til rekreasjon og friluftsliv i følge myndighetenes anvisninger. Støysonene er inntegnet med avstander som er typiske ved andre tilsvarende anlegg som er oppført i Norge. Begge anleggene foreslås plassert i eller i nærheten til drikkevannskildene på Smøla. Illustrasjon: Motvind Norge v/ Bård S Solem

Kraftbehovet på Smøla vil 17-dobles fra 50 GWh til 860 GWh

Kraftforbruket på Smøla i dag ligger stabilt på ca. 50 GWh årlig.

Et datasenter på 100 MW vil få et kraftbehov på 700 GWh (80% utnyttelsesgrad). Datasenteret alene vil dermed 14-doble energibehovet på Smøla.

Den kunstige belysningen til et drivhus på 300.000 m2 betinger et årlig kraftforbruk på 100 GWh. Dette er dobbelt så mye kraft som hele Smøla forbruker i dag.

Totalt vil kraftbehovet på Smøla øke fra 50 GWh til 860 GWh. Foreslåtte vindkraftanlegg med 14 turbiner forventes å produsere opptil 300 GWh – men kun når det blåser. Vindkraftanlegget til Fenix Repower vil i så fall produsere bare 1/3 av det framtidige kraftbehovet på Smøla som Fenix Repower legger opp til.

Effektbehovet på Smøla vil 10-dobles fra 15 MW til 150 MW

Dagens effektbehov på Smøla (maks effekt) ligger på omtrent 15 MW. Hvis Fenix Repower etablerer en datasentral (100 MW) og Norges desidert største drivhus (300.000 m2) med et effektbehov på 35 MW (30 MW belysning + 5 MW varmepumpe mm) vil effektbehovet på Smøla 10-dobles. Foreslåtte vindkraftanlegg med sin uforutsigbare produksjon vil ikke ha noen mulighet til å møte dette behovet for stabil kraftforsyning. Smøla vil dermed bli enda mere sårbar for svikt i kraftforsyningen enn i dag.

Drivhuset på Smøla vil utnytte bare 10% av tilgjengelig spillvarme fra datasenteret

Fenix Repower foreslår å etablere et gedigent drivhus på Smøla for å kunne utnytte spillvarmen fra datasenteret.

Vinterisolerte drivhus med helårsdrift har et kraftbehov (strøm + varme) på 400-600 kWh/m2/år. 60-70 % av energien (325 kWh/m2/år) benyttes til belysning mens 30-40% (175 kWh/m2/år) benyttes til oppvarming i vinterhalvåret. Fenix Repower foreslår å benytte spillvarmen fra datasenteret til oppvarming av drivhuset. Et datasenter på 300.000 m2 har dermed et varmebehov på ca. 50 GWh.

Er datasenter på 100 MW har et årlig kraftforbruk på 700 GWh hvis vi regner 80% utnyttelsesgrad. Disponibel spillvarme (lav temperatur) utgjør omtrent 500 GWh hvis vi utnytter 80% av spillvarmen.

Drivhuset som Fenix Repower foreslår på Smøla vil dermed utnytte kun 10% av tilgjengelig spillvarme fra datasenteret. Drivhuset har behov for oppvarming hovedsakelig på vinteren. Dataanlegget må derfor nedkjøles kjøles med hundrevis av støyende vifter og varmepumper.

Har Fenix Repower et forslag til hva resterende 90% av spillvarmen skal brukes til?

Batteriet (60 MWh) tilsvarer kraftforbruket på Smøla i 25 minutter en kald vinterdag

Fenix Repower foreslår å etablere en batteripakke (30 MW, 60 MWh) på Smøla for å «støtte stabiliteten i strømnettet» samt «sikre nødstrøm for hele Smøla». Dette er større enn det største batteriet som har fått konsesjon i Norge – men som enda ikke er bygd (Måkaknuten 11 MW, 22 MWh). Batteriet som foreslås på Smøla tilsvarer 15 20-fots containere samt 5 containere til inverter og transformator. Eller en bygning på 2.000 m2 i følge Fenix Repower.

Dette batteriet er likevel ikke større en at det kan forsyne dagens forbruk på Smøla i 4 timer en kald vinterdag. Hvis det i tillegg skal sørge for belysning og varme til drivhuset, vil det tømmes på en times tid. Hvis det også skal forsyne datasenteret vil batteriet sørge for nødstrøm til Smøla i 25 minutter.

Drivhuset på Smøla vil bli 4 ganger større enn alle drivhus på Frosta til sammen

Fenix Repower foreslår å etablere et drivhus på 300.000 m2 på Smøla for å utnytte kun 10% av spillvarmen fra datasenteret. Norges største drivhus i Rogaland er på 70.000 m2. Fenix Repower foreslår i realiteten 4 slike gigantiske drivhus på værutsatte Smøla. På Frosta er de 6 største drivhusene fra 6-23.000 m2.

Datasenteret vil øke klimagassutslippene på Smøla med 30%

Hvis vi bruker TikTok sitt datasenter på Hamar (90 MW) som eksempel vil Fenix Repower sitt foreslåtte dataanlegg på Smøla (100 MW) forårsake et klimagassutslipp på 7.500 tonn CO2ekv. Utslippene er knyttet til nødstrømsaggregater som må testkjøres 220 timer årlig. Dette vil gi en økning på 30% av dagens samlede klimagassutslipp på Smøla (25.000 tonn).

I tillegg kommer klimagassutslippene knyttet til produksjon av utstyr og opparbeidelse av veier og anlegg. Ikke minst vil anleggsarbeidet i myrområdene frigjøre store mengder CO2 i mange år framover.

Saken fortsetter etter annonsen

Miljødirektoratet har foreslått å endre plan- og bygningsloven slik at det blir forbud mot nedbygging av all myr – uansett dybde. Forbudet vil ha tilbakevirkende kraft. Dvs. at allerede vedtatte kommune- og reguleringsplaner blir berørt. Det vil praksis være umulig å gjennomføre tiltakene til Fenix Repower uten å berøre store mengder myr.

Fenix Repower foreslår å etablere 14 turbiner innenfor kommuneplanens areal avsatt til næringsvirksomhet. Hensynssoner for landbruk, myr og nærliggende boliger innskrenker området. Figuren viser ett eksempel på plassering på «tilgjengelig» areal. Drivhuset 300.000 m2 er 4 ganger større enn Norges største drivhus i Rogaland. Det vil i praksis være umulig å etablere anleggene uten å berøre myr som medfører store klimagassutslipp. Illustrasjon: Motvind Norge v/ Bård S Solem

Er kraftproduksjonen realistisk?

Fenix Repower ønsker å etablere 14 turbiner med 87 MW installert effekt. Estimert produksjon er 260-318 GWh. Det er – til sammenligning – opptil 29% mer enn gjennomsnittet av alle vindkraftanlegg i Norge. Vindkraftanleggene i Norge har i gjennomsnitt produsert 2,9 GWh/MW de siste 5 årene. Fenix oppgir en produksjon på 3,0 – 3,7 GWh/MW og vil i så fall plassere dem i toppsjiktet av alle anlegg i Norge. Er det realistisk eller er det en bløff for å få en fot innenfor?

Hva med støy fra turbiner, datasenter og batteripakker?

I kommunestyret på Smøla kunne Bernt Granås fra Fenix Repower opplyse at turbinene ikke bråker mer enn et kjøleskap når man er nærmere enn 800 m. Det er forståelig at han ønsker å bagatellisere konsekvensene av vindkraftanlegget, men myndighetene oppgir en grenseverdi på 45 dB(A)Lden for å tillate bolig- og fritidsbebyggelse.

Ved å studere støysonene til tilsvarende vindkraftanlegg vil det ikke være tillatt med bolig- eller fritidsbebyggelse innenfor 900-1300 meters avstand. I det åpne landskapet på Smøla vil støyen nå langt. Arealet innenfor 2500-3500 meters avstand vil være uegnet til rekreasjon og friluftsliv i følge myndighetenes retningslinjer for støy der grenseverdien er satt til 40 dB(A)Lden. Det er av hensynet til folkehelsa at myndighetene setter disse grenseverdiene.

Vindkraft er et blindspor som setter varige spor

Vindkraftutbyggerne ønsker en saklig og faktabasert debatt. De ønsker også mer kunnskap for å kunne ta beslutninger om evt. vindkraftutbygging. Det er allerede etablert 65 vindkraftanlegg i Norge. Vi trenger ikke ett vindkraftanlegg til for å få ytterligere kunnskap. Vi vet mer enn nok til å fastslå at vindkraft er et blindspor i energiforsyningen. Den er ikke fornybar – den setter varige spor.

Og for å sette det i perspektiv: Man trenger 12 vindkraftanlegg som Fenix Repower foreslår på Smøla for å produsere like mye kraft som datasenteret i Tydal trenger i årene framover. Og man trenger ytterligere 8 anlegg for å produsere kraft til Ellinor Batteries på Orkanger og 16 anlegg for å møte kraftbehovet som Wacker Holla på Kyrksæterøra oppgir i sine framtidsvisjoner. Da er vi oppe i 36 anlegg på denne størrelsen og fortsatt er vi ikke i mål…

Vindkraft er ikke bærekraftig!