Aage Sivertsens beskrivelse av Ap og Støre

Aage Sivertsen har summert opp Aps historie og politiske kamper, en spennende beretning, i Nordmørsposten, 30. desember. Det som kan nevnes i tillegg, er de dårlige politiske prosjektene Støre har og som mange utrolig nok stemmer på.

Først kan man anta at dersom man lyver så konkret og bevisst i valgkampen, så er det ikke usannsynlig at man har gjort det før. Det er kampen om makten som gjelder. Stoltenbergs egen fortelling om hvordan de fraksjonerte mot Jagland er jo utrolig. Og hvorfor skulle det da ikke finnes mange slike eksempler som ikke blir kjent? Sivertsen har skrevet bøker om det.

Det skulle nå være «vanlige folks tur». Var dette også en løgn og vet egentlig Støre hvem vanlige folk er? Støre har arvet sin formue, penger fra salget av familiebedriften, som ikke minst vokste til å bli et solid firma gjennom salg av vedovner til tyskerne under krigen. De mange brakkene måtte varmes opp. Støre har jobbet hele sitt liv som akademiker, byråkrat og politiker. Han vet ikke hva det vil si å ha for lite penger til alle regningene.

Er AP kuppet av en akademisk elite hvor den underliggende motivasjonen er makt og penger? Politikere generelt kan både angripe og forsvare et hvilket som helst standpunkt, det er det som er deres go’fot. Det er den ferdigheten de trenes og drilles på. De representerer ikke grasrota, de jobber ikke for grasrota, men de får grasrota til å tro det.

Det å la norske kraftpriser bestemmes på kraftbørsene er ingen god idè. Energibehovet for vanlige folk er forskjellig i Spania og Norge. Vi lever i et mørkt og kaldt land med store avstander, som har lite sol og vind når vi er i den kalde årstiden. Når tyskerne har ødelagt sitt eget strømsystem, vil prisen fyke i taket til tider, spesielt når vi trenger den. Strømprisene påvirker alle virksomheter, for alle bruker jo strøm. Dette fører til høyere priser på alle varer og tjenester, dermed får vi inflasjon og lavere kjøpekraft. Nå er det mer enn 50 land som planlegger å bygge ny kjernekraft, mens norske politikere fortsetter å gjøre det de kan: Evige debatter.

Da oljefondet ble opprettet, planla man å bruke avkastningen til bl.a. å bygge infrastruktur. På samme måte som EU fryser russiske midler i Europa, vil EU eller USA kunne sperre norske midler i utlandet dersom de får bruk for et pressmiddel. Sånn sett er olje under havbunnen like verdifullt som penger i banken. I tillegg bør pengene brukes til kjernekraft og strømnett. Kan man tenke seg en bedre tilleggspensjon enn strøm til 25 øre/kWh og null nettleie om noen få år?

Klimapolitikken er på ville veier. Den første tabben politikerne gjorde var med dieselbilene. Så ble hydrogen lansert. Tanken bak er grei ettersom eksosen er vanndamp. Ulempene er at kun 30% av den energien som brukes til å lage H₂, ender opp som energi for å drive bilene. H₂ er korrosivt og kan gi lekkasjer, som kan føre til at det dannes knallgass i blanding med luft og den eksploderer lett, slik som det skjedde ved en fyllestasjon i Sandviken.

Støre reiser rundt og deler ut milliarder, selv om kommunene sulter. Det mangler penger og arbeidskraft til skoler og sykehjem. Nylig fikk Brasil 30 mrd for å redde regnskogen. Det er viktig å lagre karbon og energi og vi trenger O₂ for å puste, men naturens egne krefter skal ikke undervurderes. Når ett tre hugges i Amazonas, vil det treet slutte å absorbere CO₂, men milliarder av andre trær står klare til å ta over overalt på kloden. Ble ikke regnskogen forresten reddet allerede i 2015 da Stoltenberg og Erik Solheim var i Brasil og delte ut 6.5 mrd til det samme formålet? Eller forsvant disse pengene rett i lommene på politikere i et land som er kjent for korrupsjon? Men ikke denne gangen?

Klimamålene Støre har satt er helt hinsides. Det er bedre om politikerne begynner å snakke om hva de har fått til i stedet for hva de har planer om å få til. Tidligere skulle man kutte 50-55 % av utslippene i forhold til 1990 innen 2030. Per 2025 har man kuttet 13 %. I stedet for å erkjenne at mål ikke er nådd, vedtar man enda høyere mål lengere frem i tid. Vi snakker da om 70-75% innen 2035. Støre-regjeringen vet utrolig nok ikke hva disse utslippsreduksjonene vil koste. Tenk det – man vedtar store ambisiøse planer, men aner ikke hva det vil koste! Det er svært få vanlige folk som finner på noe sånt. Prisen spiller tydeligvis ingen rolle når man bruker andres penger. Vi vil nok måtte klare oss uten skoler og sykehus i fremtiden, mens byråkratiet vil man sikkert beholde.

Langskip er et prosjekt for å fange og grave ned CO₂. Det skal fange CO₂ fra avfallsforbrenning på Klemetsrud, fra sementfabrikken i Brevik og fra Yara. Selve anlegget ligger i Øygarden, heter Northern Lights og skal mellomlagre CO₂ og pumpe dette ned et reservoar, kalt Aurora, og koster 30-34 mrd, hvor 80 % dekkes av Staten. Fantasifulle navn, det ska’rem ha! Prosjektet har så langt èn kunde, sementfabrikken.

Prosjektet på Klemetsrud ble stanset fordi det ble for dyrt, men ble startet opp igjen i 2025. Hva det vil koste å transportere denne gassen til Øygarden i form av penger og utslipp, er ikke oppgitt. Vi snakker om kanskje 10000 turer per år med tankbiler til nærmeste havn, deretter med 600 båter. Støre må jo ha flere kunder å vise til når man har brukt så mye penger på et slikt anlegg. Interessen fra Europa er ikke stor, men noen kroner er kommet fra EU. Hvorfor skal man drive med dette? Kapasiteten til NL ligger på 1.5 mill tonn, ca. 4% av Norges utslipp og 0.05% av Europas utslipp. Til sammenligning fanger og lagrer Norges landbruk og skogbruk 35-40% av Norges utslipp gratis. Men dette vil ikke norske politikere fra Ap og resten av klimakameratene, ha med i sitt regnskap, for vi skal ikke slippe for lett unna. Det er selvskading. Når man vet at Norge slipper ut èn promille av verdens utslipp og Kina, som står for 1/3 av utslippene, har tenkt å øke sine utslipp frem mot 2035, får man perspektiv på det.

Innvandringspolitikken til AP er ødeleggende for Norge. Det er tid for konsekvenser. Det som kommer, kan vi allerede observere i Sverige. Organisert kriminalitet og kriminelle som rekrutterer mindreårige til å utføre drap. På skoler i områder der innvandrerne bosetter seg, er det mer eller mindre bare innvandrerbarn, fordi de etnisk norske flytter. Om 100 år kan det være bare slik overalt, det er politikken som avgjør. Det største problemet for våre barnebarn og oldebarn, vil være at de ikke har noe annet sted å reise til. Og dette har AP villet, noe Martin Kolberg uttalte høyt og tydelig, etter at det var for sent å snu.

Politikere har ikke kunnskap om hva islam er. Man tror at islam betyr fred og at islam er sammenlignbar med kristendommen. Mer feil kan man ikke ta. Dette er beskrevet i min bok Mørketid, men også i mange andre gode bøker av Hege Storhaug, Halgrim Berg, Halvor Fosli, Douglas Murrray og andre. Islam betyr underkastelse. Man skal underkaste seg profeten og Allah, men i praksis underkaster man seg de religiøse lederne og makthaverne. Disse ønsker i sin tur å legge hele verden under seg. Imperialisme er ett av fascismens særtrekk. Den vestlige og afrikanske verden er den lille bukken Bruse, fordi India, Kina og Russland er mye større. SV, som vokste fram ikke minst på grunnlag av likestillingssaken på 70-tallet, frir nå til muslimene, som står for det stikk motsatte. Kristin Halvorsen reiste i sin tid til Pakistan og takket pakistanerne for at de bygde Norge.

Kriminalitetspolitikken fungerer dårlig. Jeg er tilhenger av likestilling, men noen yrker bør være dominert av menn. På 70-80-tallet utdannet mange menn seg som sykepleiere og mange kvinner som sveisere og lignende, men som Harald Eia fant ut i sin programserie Hjernevask, sluttet de fleste etter ganske kort tid. Innen politi og rettsvesen har dette gått altfor langt, for her gjelder det å være harde i klypa, også når det gjelder ‘barn’, enten de er ‘17’ år og har kraftig skjeggvekst eller er 12 år og begår drap. Poenget er nå at våre egne barn, som før sprang ut og sparket fotball på løkka eller lekte med venneflokken i gata, de tør ikke vise seg ute lenger. Dette forteller Jan Böhler, som har sett denne utviklingen fra sitt eget stuevindu. De er redde for å få bli banket, ydmyket og bli frarøvet penger, mobiler og klær.

Byråkratiet er for stort. Mange sitter og lager regler for hvordan ting skal gjøres, og mye kommer fra EU. Det koster nesten dobbelt så mye å bygge hus per kvadratmeter i Norge i forhold til Sverige. Det hadde vært til betydelig nytte for produktiviteten i samfunnet dersom de fleste av disse menneskene hadde bidratt til å produsere varer eller tjenenester i stedet for å gjøre hverdagen mer tungvint for de som faktisk gjør det.

Som Asle Toje skriver i sin kronikk i Nettavisen nylig: «Det er ikke sverdene som feller et folk først, men elitene. Spørsmålet er derfor ikke hva som truer oss utenfra, men hva som holder oss sammen innenfra. Er det kultur? Språk? Verdier?» «Historien viser et tydelig mønster. Riker dør når de slutter å få barn, når kravstorhet erstatter ansvar, når tro – religiøs eller sivil – blir gjort narr av, og når konsensus forhåndskonkluderes av kry eliter som synes å ha glemt hvem de […] representerer.» «Globaliseringen ble lenge fremstilt som nasjonenes endepunkt. Grenser skulle viskes ut, identiteter løses opp. Men verden ble ikke samlet. Tvert imot: Jo tettere alt bindes sammen, desto tydeligere blir forskjellene.» Og konfliktene som da følger.