Vi har brukt cirka tre år på å innhente nødvendig forkunnskap om fjordene, og denne grundige forkunnskapen gjør at vi nå er klare til å lyse ut konkurransen om forprosjektet for å utrede ulike varianter brukonsepter for de to fjordene, sier Jørn Arve Hasselø, prosjektleder i Statens vegvesen.
– Det at vi nå er klare til å gå videre til konstruksjonsfasen er veldig spennende, og vi gleder oss til arbeidet videre frem mot et konseptvalg, tilføyer han.
Alle dataene er tilgjengelige i en 3D-modell
De lange bruene over disse fjordene kan ikke planlegges med bruk av standardiserte naturlaster fra vårt regelverk for konstruksjoner. Vi må selv dokumentere hvilke naturlaster bruene blir utsatt for på de valgte brustedene.
– Vi har derfor kartlagt alt fra vind, vindkast, bølger, strømninger, nedbør og temperatur på «overflaten». I tillegg har vi kartlagt havbunnen og fjellet under fjorden, så vi vet hvordan grunnforholdene er og hvor det er skredfare, sier Hasselø.
Hasselø forklarer at alle dataene er matet inn et 3D-program, slik at de som skal jobbe med å utrede brukonseptene kan klikke seg direkte inn og finne relevante data de kan bruke. I «gamle dager» kunne slike typer rapporter være på mange tusen sider, det sier seg selv at digitale modeller er mer tidsbesparende for å kunne hente ut relevante data, i tillegg til at man får en visuell opplevelse av omgivelsene ved at man kan «klikke seg rundt» i 3D-modellene.
En del av dataene er åpne og tilgjengelige for alle.
Bilde 1 – Bunnen av Halsafjorden
IIllustrasjonen viser bunnen av Halsafjorden som har bratte stup under havoverflaten. (ArcGIS)
Bilde 2 – Bunnen av Sulafjorden
Illustrasjon hentet fra marine grunnundersøkelser i Sulafjorden (ArcGIS).
Halsafjorden og Sulafjorden: to krevende fjorder å krysse
Vestlandskysten er kjent for å være værhard, og områdene ved Ålesund og Kristiansund er intet unntak; det er utfordrende å skulle bygge komplekse konstruksjoner i et så værutsatt område, spesielt fordi fjordene er såpass lange og brede. Nettopp derfor har Vegvesenet brukt lang tid på å kartlegge fjordene slik at eventuelle konstruksjoner som skal krysse fjordene blir «skreddersydd» for forholdene i og rundt (- og under) den enkelte fjord.
Halsafjorden er to kilometer bred og 500 meter dyp ved det aktuelle brustedet, mens Sulafjorden er mellom 3,5 km til 4,0 km bred og inntil 450 meter dyp ved de aktuelle stedene for bruplassering.
– Det er disse to fjordene vi jobber med først, etter hvert skal vi også utrede ulike alternativer for kryssingen av Vartdalsfjorden. Vi venter litt med endelig valg av bruer over Vartdalsfjorden, fordi trasévalg for Sulafjorden blir avgjørende for hvor valg av bruløsninger for Vartdalsfjorden, sier Hasselø.
I denne filmen kan du lære litt mer om kryssingen av Halsafjorden og Sulafjorden.
Disse brukonseptene skal utredes
– Vi ønsker at leverandørene som er tildelt rammeavtalen for konseptutvikling og forprosjekter for fjordene, nå skal utrede fire ulike brukonsepter for Sulafjorden, og fire ulike konsepter for Halsafjorden.
Skjematisk oversikt over utredningene for Sulafjorden
Tabell Sulafjorden
Skjematisk oversikt over utredningene for Halsafjorden
Tabell Halsafjorden
Utredningene skal gi Vegvesenet et beslutningsgrunnlag for brukonsept
Det er nå utsendt et konkurransegrunnlag for hvert brukonsept.
– Det vi etterspør fra leverandørene er deres systemer for kontroll og dokumentasjon av brukonseptenes sikkerhetsnivå og deres systemer for konstadsstyring av brukonseptene under prosjekteringsarbeidene. I tillegg evaluerer vi på pris og kompetanse hos tilbyderen, sier Hasselø.
Vegvesenet har en rammeavtale for utvikling av brukonsepter og forprosjekter med tre leverandørkonstellasjoner. Det er disse tre som nå skal konkurrere om å utrede brukonseptene for Halsafjorden og Sulafjorden fram til forprosjekt:
- Multiconsult Norge AS
- Dr. techn Olav Olsen AS
- Rambøll Norge
De som tildeles oppdraget skal gjennomføre utredninger som inkluderer blant annet:
- Det skal rapporteres på risikoanalyser og utvikling av brukonseptenes sikkerhetsnivå og trafikkregularitet gjennom hele arbeidsperioden, fram til ferdig forprosjekt.
- Det skal gjennomføres kontinuerlig rapportering av kostnader på brukonseptene – gjennom hele arbeidsperioden fram til ferdig forprosjektet.
- Det skal legges vekt på arkitektonisk utforming.
Bærekraftig planlegging
Under arbeidene skal det inngå i målsettingen å bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Det skal utarbeides klimagassregnskap for brukonseptet fram til ferdig bygd bru og i levetiden for brua.
Siste skritt før arbeid med reguleringsplan
En utbedret og ferjefri E39 gjennom fylket vil knytte sammen store næringslivsregioner og bo-, arbeids- og servicemarkeder, og gi et bedre grunnlag for å utvikle en viktig eksportregion. Målt etter fastlandseksport, er Møre og Romdal det neste største fylket i landet.
– Jobben Vegvesenet gjør nå vil gi oss grunnlaget for å beslutte hvilket brukonsept som egner seg for de to fjordene. Når vi har valgt brukonsept og fått det godkjent i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering , er vi klare for videre arbeid med kommunedelplan, reguleringsplan og innspill til Nasjonal transportplan, avslutter Hasselø.
Nå lyser Vegvesenet ut anbudskonkurranse for utredning av brukonsepter for Sulafjorden (på illustrasjonen) og Halsafjorden. (Illustrasjon: Multiconsult)
