Regjeringens rovdyrpolitikk svikter bøndene i Møre og Romsdal

Som det eneste medlemmet fra Møre og Romsdal i rovviltnemnd region 6, som består av Trøndelag og Møre og Romsdal. Ser jeg konsekvensene av en rovdyrpolitikk der regjeringen og miljøbyråkratiet har tatt styringen – på bekostning av bøndene. Resultatet er store tap av beitedyr og økende fortvilelse over hele fylket, fra Sunnmøre til Romsdal og Nordmøre.

På Sunnmøre har saueeiere i Fjord og Hellesylt-området, og i grensetraktene mot Stryn og Hornindal hatt dramatiske tap. I Romsdal har Rauma vært hardt rammet, og på Nordmøre – blant annet i Sunndal – melder bønder om tap som truer videre drift. Dette er beiteprioriterte områder. Likevel tillates jerv å etablere seg, i strid med Stortingets klare føringer om at rovdyr ikke skal ha forrang her.

I år er det felt seks jerver i Møre og Romsdal. Lisensjakta er avsluttet, men problemene er langt fra løst. Når rovdyr får etablere seg på denne måten i hovedsakelig beiteprioriterte områder, er det et resultat av sendrektighet, overstyring og mangel på politisk vilje til å bruke virkemidlene som allerede finnes.

For ofte stopper forvaltningen etter å ha felt ett dyr. Man gjør akkurat nok til å kunne si at «noe er gjort», men ikke nok til at tapene faktisk stopper. Konsekvensen er at bøndene sitter igjen med regningen – økonomisk, mentalt og menneskelig.

Dette er ekstra alvorlig fordi Stortinget allerede har vedtatt et tydelig regelverk. Rovviltforliket slår fast en todelt målsetting: Vi skal både sikre levedyktige bestander av rovvilt og opprettholde en bærekraftig beitenæring. Det forutsetter aktiv bestandsregulering. Staten må ta et større ansvar, særlig i bratt og ulendt fjellterreng som i deler av Møre og Romsdal, der lisensjakt ofte er lite effektiv. Her kreves økt innsats fra Statens naturoppsyn (SNO), med ekstraordinære uttak og rask mobilisering når snø- og sporingsforholdene er gode, og tilstrekkelige ressurser – inkludert helikoptre, piloter og skyttere – til å gjennomføre uttak effektivt.

Eksisterende handlingsrom i dagens regelverk kan brukes bedre. Så lenge jervebestandens overlevelse ikke er truet nasjonalt, åpner rovviltforskriften for uttak også der bestanden lokalt ligger på eller under bestandsmål, nettopp for å redusere skadepotensialet i særlig utsatte områder som Møre og Romsdal. Når dette ikke gjøres, er det ikke mangel på regler – men mangel på gjennomføring.

Regjeringen snakker varmt om norsk matberedskap, levende distrikter og selvforsyning. Samtidig fører de en rovdyrpolitikk som presser sauebønder ut av næringa. Det henger ikke sammen. Når bønder i beiteprioriterte områder ikke får nødvendig uttak av rovdyr, undergraves både dyrevelferd og tilliten til myndighetene. Dette er også et demokratisk problem: Vedtatte forlik blir ikke fulgt opp.

Fremskrittspartiet mener Stortingets rovviltforlik må gjennomføres, ikke treneres i departementene. I områder med store, dokumenterte tap må det åpnes for raskere og større uttak av jerv – også gjennom bruk av reservekvoter. Det er et nødvendig tiltak for å gi bøndene håp om en framtid.

Dette handler ikke om å utrydde rovdyr, men om politisk vilje og respekt for Stortingets vedtak. Når regjeringen lar miljøbyråkratiet styre, taper distriktene. Når bøndene gir opp, er det irreversible verdier som går tapt.

Fremskrittspartiet står tydelig på bøndenes side. Vi vil ha en rovdyrpolitikk som faktisk virker – i Fjord, i Hellesylt, i Rauma og i Sunndal. Nå må regjeringen slutte å snakke og begynne å handle.