Er det slik nasjonal oppmerksomhet vi ønsker i Kristiansund
Når kommunedirektøren nå sier at økonomien skal reddes gjennom «akutte økonomiske tiltak», må vi som politikere stille et grunnleggende spørsmål: Hva betyr egentlig slike akutte tiltak i praksis – og hvem er det som skal bære konsekvensene?
For det er ikke et abstrakt tall vi skal redde. Det er tjenestene våre som får kjenne dette, og det er de mest sårbare innbyggerne som rammes hardest når tiltakene treffer grunntjenestene.
Vi ser det tydelig i Bo og habilitering, som allerede står i en svært krevende situasjon. Tjenesten har et merforbruk på over to millioner kroner, sliter med vikarbruk og overtid fordi faste stillinger står tomme, og samtidig planlegges det kutt på elleve årsverk. Dette er mennesker med store og sammensatte behov vi snakker om. Når løsningen som foreslås skjer i form av akutte tiltak, er det en reell risiko for både kvalitet og sikkerhet. Rødt mener derfor at før ett eneste årsverk kuttes, må konsekvensene være grundig risikovurdert.
Det samme gjelder skolene. Rapporten er tydelig på at grunnskolen står i et kraftig press, med en økning i elever og familier som har betydelig større hjelpebehov. Ressursene strekker ikke til, og stadig flere barn trenger spesialundervisning, tilrettelegging og tett oppfølging. Hvis dette møtes med akutte tiltak, er resultatet at de som trenger det mest, risikerer å få minst. Det skaper ikke utvikling. Det skaper forskjeller.
Oppvekstsektoren peker også på en forverret situasjon for familier med store behov. Barnevernet er i balanse nå – men kun fordi det ble tilført ekstra midler i høst. Det betyr ikke at behovet er mindre, tvert imot. Når utfordringene vokser og vi samtidig styrer med knappe, kortsiktige tiltak, øker risikoen for at barn og familier i krise ikke får den hjelpen de har krav på.
Vi ser den samme tendensen i helse og omsorg. BPA-ordningen, utskrivningsklare pasienter og nye oppgaver som kommer over fra staten er alle underbudsjetterte områder, og tjenesten melder om merforbruk som følger av dette. Det handler ikke om ineffektiv drift. Det handler om oppgaver som ikke er finansiert godt nok – og det må være en ærlig del av analysen vår.
Når kommunen styrer økonomien gjennom akutte tiltak istedenfor langsiktig planlegging, skaper det kortsiktige løsninger, større risiko og mindre forutsigbarhet både for ansatte og innbyggere. Samtidig viser rapporten at flere mål innen internkontroll og kvalitet ikke er oppfylt. Det betyr at presset på organisasjonen allerede er høyt, og at risikoen øker når vi legger nye innstramminger på toppen av dette.
Ordfører, dette handler ikke om å være mot omstilling. Men omstilling må være trygg, realistisk og faglig forsvarlig. Rødt forventer derfor at akutte tiltak ikke brukes som standard styringsverktøy, at tjenester som allerede sliter med underbemanning ikke påføres nye kutt, og at risiko og rettssikkerhet vurderes grundig før nye tiltak settes i gang. Vi kan ikke gjøre situasjonen verre for dem som allerede står i de tyngste behovene.
