Av Sindre Stabell Kulø, Prost i Ytre Nordmøre prosti
Kirken har helt siden den ble grunnlagt av Mesteren forstått seg selv som en kropp. De bibelske forfatterne så dette som et godt bilde på hva det vil si å være kirke. Et helt kapittel i 1.korinterbok er viet dette bildet (kapittel 12). Så hvordan skal dette forstås når en hel verden møter redselen for syke kropper i pandemien? Hvordan er det å være kirke i pandemiens tidsalder?
Et grunnleggende aspekt ved Kirken er at vi er ikke kirke alene. Når en hel nasjon nå i større og større grad må holde seg inne for å hindre spredningen av koronaviruset, så rammer det Kirken på en spesielt brutal måte. For alt vi gjør i Kirken er basert på at vi samles og deler; deler gleder og sorger, deler skjebner og fellesskap, deler seiere og nederlag, deler brød og vin. Ingenting av dette er mulig i denne helt ekstraordinære situasjonen vi står i. Derfor er alle gudstjenester avlyste, alle andre aktiviteter og samlinger er avlyste, og det er strenge restriksjoner på det vi kan avholde av virksomhet i Kirken. Foreløpig kan vi maksimalt samle 15 stykker i kirkene våre i gravferdene, det er stor grunn til å tro at vi må redusere dette ytterligere. Mange gravferder kan imidlertid videooverføres. Her vil vi finne gode løsninger etter hvert.
Konfirmasjonene i mai er utsatte til høsten, og vi kan ikke sette en ny dato før vi ser an utviklingen. Vi foreslår overfor dåpsforeldre at de utsetter dåpen til høsten, og skal vi gjennomføre disse nå er det kun de aller nærmeste i familien (foreldre og søsken) som får delta. Alle disse strenge restriksjonene rammer spesielt de som allerede er ensomme og som absolutt skulle ha trengt et fellesskap i denne uvirkelige tiden. Derfor er det viktig å fokusere på mulighetene vi har innenfor denne situasjonen å være Kirke på andre måter.
Prosten har en egen side på Facebook som heter «Prosten i Ytre Nordmøre prosti». Gå inn og lik denne. Her vil du finne relevant informasjon. Menighetene på Nordmøre vil etterhvert legge ut overføringer fra gudstjenester og andakter her som du kan følge. Menighetene oppdaterer også sine Facebook- og nettsider. Kantorene/organistene kan legge ut musikk til trøst og håp. Vi er bare i startgropen på dette, her vil du oppleve stor kreativitet fra oss ansatte. De aller fleste prester og kirkelige medarbeidere er også på jobb, om enn på andre måter enn vanlig. Det betyr at vi kan kontaktes. Har du behov for samtale så ring kirkekontoret, så ringer vi deg. Vi vet det er mange som trenger noen å snakke med. Ikke vær redd; vi er her for deg, og selv om vi ikke kan møte deg fysisk, så kan vi snakke sammen. Det kommer mer informasjon om dette.
Til sist; vit at vi ber og tenner lys for deg. Du som er redd og engstelig, du som synes det er vanskelig å finne håp og mening, du som strever med sykdom, du som er ensom. For noen høres dette tafatt og resignerende ut, men dette har Kirken gjort i tusenvis av år når tilværelsen oppfattes som vanskelig. Og nå er dette vår ryggmargsrefleks mer enn noen gang. Vi ber, håper og tror – og lengter etter den dagen vi igjen skal samles.
«Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg»