Av: Per Sefland
Et samlet formannskap i Kristiansund ønsker å utrede mulighetene for overføring til Trøndelag region.
Var dette vedtaket så fornuftig?
De forskjellige partiene har lenge ønsket at Kristiansund skal videreutvikles som regionsenter for omkringliggende kommuner. Dette vedtaket har allerede gitt negative signaler, jfr. ordfører Refsties reaksjon i TK. Våre naboer i Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal og Surnadal, som ikke vil nordover, er nå gitt beskjed om at byen kan komme til å snu ryggen til sine naboer som vi er helt avhengig av, og dermed svekke etablerte samarbeidsrelasjoner. Følger bystyret opp formannskapets vedtak, vil dette effektivt blokkere for evt. fremtidige kommunesammenslåinger. Kristiansund vil svekkes i sin rolle som et naturlig regionsenter. Folk splittes. Nordmøre som helhet rives i stykker og distriktet vil miste sin samlende slagkraft og innflytelse.
En annen grunn til at vedtaket virker ufornuftig er knyttet til geografisk avstander. I dag har vi gode muligheter for demokratisk representasjon i Fylkesting og diverse utvalg og råd. Avstander i vårt fylke er korte, og særlig til fylkesadministrasjonen i Molde. Formannskapet har tydeligvis en forestilling om at vi kan ha bedre muligheter for å få gjennomslag, både gjennom valgnominasjoner og ved politiske prioriteringer i Trøndelags politiske hovedstad Steinkjer. Her vil vi måtte konkurrere om midler til samferdsel, kultur, utdanning, osv. med et enormt geografisk område, helt til grensene mot Nordland og Sverige. Kristiansund vil bli den ytterste sydlige utkant i en folkerik, stor region. Store avstander vil føre til svekket innflytelse, mer fremmedgjøring og avmakt. Store geografiske avstander har fått Ap og Sp sentralt til å ville oppløse Viken og Troms/ Finnmark. Men i Kristiansund, hvor vi nyter godt av tett kontakt med det regionale nivå, ønsker den politiske ledelsen seg lengre avstand, bort fra Molde og til Steinkjer.
Mange klager høyt på M/R fylke og sier at vi må bort uansett, « det kan ikke bli verre». Slike utsagn vitner om lite saklig kunnskap og hører ikke hjemme i seriøs politisk debatt. Kristiansund har nytt godt av fylkets avgjørende bidrag i mange tunge saker som Krifast, Atlanterhavstunellen, Svømmehallen, Atlanten stadion, Ishallen, Høgskolesenteret, Campus Kristiansund, Opera- og kulturhuset, forsøksordning med gratis Sundbåt, og mye mer. Fylkesordfører Torve vil plassere ca. 40 fylkeskommunale stillinger i Kristiansund. Samlet sett fremstår slik elendighetsbeskrivelse som sutring uten dekning i realiteter.
For mange ligger nok sykehussaken i bakhodet. Organisering av spesialisthelsetjenesten har intet med regionspørsmålet å gjøre, og er derfor en avsporing. Også jeg mener at et fellessykehus burde vært lagt lenger nord i fylket. Men beslutningen om Hjelset er endelig, tomta er klargjort og kontrakt med utbygger er skrevet. Vi må nå gjøre det beste ut av situasjonen. Vi vil få bred og god tjeneste i en lokalt ledet klinikk / DMS i Kristiansund og herfra ca. 1 times kjøring med vanlig bil til et topp moderne sykehus på Hjelset. Er det da så mye å klage over? Hvor ellers i landet vil vi få et så godt helsetilbud som det her ligger an til? Vil de politiske ledende partier i Kristiansund –uavhengig av sykehusspørsmålet- fremdeles ønske overføring til Trøndelag?
Jeg ønsker at noen kan gi saklige svar på følgende:
- På hvilke samfunnsområder har Kristiansund ikke fått adekvat oppfølgning av Møre og Romsdal fylke ?
- På hvilke samfunnsområder er det realistisk at Kristiansund vil få det bedre ved å bli overført til Trøndelag ?
