Dramatiske kutt for kraftkommunene i Møre og Romsdal

Hydro Aluminium Sunndal. Foto: Norsk Hydro ASA

Av: Eva Hove, ordfører Fjord og Ståle Refstie, ordfører Sunndal

Kraftskatteutvalet sine innstillingar – uttale frå Møre og Romsdal Arbeiderparti.

Kraftskatteutvalget, som er oppnevnt av Finansdepartementet, har nå levert forslag til endringer i skatteregimet for kraftverk. Forslagene vil få dramatiske konsekvenser for alle vannkraftkommunene. Totalt vil de norske kraftkommunene bli fratatt 3,66 milliarder kroner i lokal beskatning – hvert år! Bare i Møre og Romsdal vil kommunene Molde, Fjord, Rauma, Sunndal, Surnadal, Ørsta og Volda årlig tape til sammen 114 millioner. I tillegg vil Møre og Romsdal fylkeskommune tape 16 millioner i året.

Bakgrunnen for Kraftskatteutvalgets arbeid er et økende behov for reinvesteringer i norske vannkraftverk. De senere årene har stadige økninger i den statlige grunnrenteskatten ført til skatteskjerpelser for kraftselskapene, og dette skattetrykket hindrer samfunnsøkonomiske lønnsomme vannkraftinvesteringer. Kraftbransjen ønsker derfor redusert grunnrenteskatt og en innretning på grunnrenteskatten som stimulerer til investeringer i ny vannkraft.

Som svar på dette foreslår Kraftskatteutvalget å skjerpe den statlige grunnrenteskatten. For å kompensere for økt skattetrykk, foreslår Kraftskatteutvalget videre å frata kommunene konsesjonsbestemte og lokale skatteinntekter som konsesjonsavgiftene, konsesjonskraften og eiendomsskatten på produksjonsutstyr og installasjoner i vannkraftverk. Begrunnelsen for dette er at de kommunale skatteordningene er bruttoskatter som ikke tar hensyn til lønnsomheten i kraftselskapene.

Dette er feil. Konsesjonsavgiftene er rett nok miljøavgifter for generelle skader og ulemper på naturmiljø og omgivelser, og dermed pr. definisjon bruttoskatter. For konsesjonskraften betaler kommunene derimot kraftprodusentene hva det koster produsere kraften, slik at produsentene verken taper eller tjener på kraftavståelsen. Eiendomsskatten på vannkraftverk baseres på kraftprisen, som utjevnes ved at det benyttes fem års rullerende kraftpriser.

Som alternativ til kompensasjon, foreslår Kraftskatteutvalget å øke naturressursskatten som går til kommunene. Denne skatten inngår imidlertid i inntektssystemet for kommunene. Dette vil i så fall bety en kraftig omfordeling av skatteinntektene fra vannkrafta i favør av de folkerike kommunene som ikke har avgitt areal og natur til vannkraftanlegg. Som vil bety en gedigen sentralisering der distriktskommunene blir sittende igjen som de store taperne. Også med denne ordningen, vil mange kommuner i Møre og Romsdal bli tappet for store summer.

Ved å åpne for kraftutbygging, har kraftkommunene bidratt sterkt til verdiskaping og vekst i det norske samfunnet. Formålet med dagens lokale skatteregime for vannkraftverk har vært å sikre vertskommunene og lokalsamfunnene en rettmessig andel av verdiskapinga fra vannkraftproduksjonen i hele konsesjonsperioden. Dette er også ment som kompensasjon til lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for verdiskaping som hele storsamfunnet nyter godt av. Naturinngrepa ved kraftutbygging er store og de er varige. Det betyr at kompensasjonen også må være varig. Forslaga fra Kraftskatteutvalget bryter med denne mer enn hundre år lange samfunnskontrakten. Kraftskatteutvalget er et såkalt ekspertutvalg uten representasjon verken fra kraftbransjen eller fra vertskommunene. Det kan være årsaken til at utvalget har bomma så radikalt i sine tilrådinger. Kraftbransjen sier nemlig i sine kommentarer til forslaget at utvalget foreskriver feil medisin. Det er grunnrentebeskatninga som oppleves problematisk med tanke på nye investeringer, ikke konsesjonsordningene og lokal eiendomsskatt som vertskommunen nyter godt av. Kraftbransjen støtter disse lokale skatteordningene, og anerkjenner samfunnskontrakten med kraftkommunene.

Møre og Romsdal Arbeiderparti går derfor på det sterkeste imot Kraftskatteutvalgets innstilling. Vi ber om at de kommunale skatteordningene for vannkraftvekt anerkjennes og opprettholdes. Vi ber videre om at det gis en klar retning for utformingen av grunnrenteskatten, slik at den bedre stimulerer til nye investeringer i vannkraftverk, slik kraftbransjen har best om.