FAU v/Dalabrekka barneskole er positive til at at kommunen er ansvarlige og forbedrer økonomistyringen, men vi stiller spørsmålstegn ved rimeligheten til tre av forslagene.
1) Forslag om samle klassene 1-4 og 5-7 på h.h.v. Dalabrekka og Goma
Spesielt dette tiltaket vil gi økt belastning på familiene i skolekretsen. Vi antar tiltaket det er snakk om er klassene 5-7 på Goma og klassene 1-4 på Dalabrekka.
Rent praktisk vil dette øke belastningen for mange barnefamilier, da de pga lengre skolevei vil måtte ty til bil for å få elevene på skolen i tide til å komme seg på jobb. Spesielt vil dette bli belastende for familier bosatt på Goma med 1.-4.-klassinger, da skoleveien for disse blir så lang at levering med bil blir eneste reelle alternativ. Den største belastningen blir på de familiene med elever i både småtrinn og mellomtrinn.
Det vil også sette en komplett stopper for fadderordningen, som er en god relasjonsbygger mellom trinnene, og forebyggende mot både mobbing og hærverk.
Tiltaket vil også utløse en del ekstra kostnader for transport. Enkelte av 1.-klassingene vil fylle kravene til transport til og fra skolen. For de som har SFO som avlastningstilbud i 5. til 7. klasse, vil det også bli påkrevd med transport mellom skolene etter normal skole er over.
I tillegg ser vi ikke at det er mye å hente på dette tiltaket, da de fleste klassetrinnene på Dalabrekka og Goma til sammen har en størrelse som gjør at det ikke vil være mulig å spare inn en klasse, uansett hvordan klassene er fordelt på skolebygg.
Totalt ser vi ikke at den ekstra økonomiske og tidsmessige belastningen på familiene forsvarer de relativt små innsparingsmulighetene det er ved å fordele trinnene på skolebygg på denne måten.
Større klasser legger dessuten større belastning på alle, både lærere og elever, og det blir mindre tid til forebygging, og mindre sikkerhetsmarginer. Det er sannsynlig at dette vil gi både et dårligere psykososialt miljø, høyere sykefravær og større frafall blant lærerne, og totalt sett større sannsynlighet for at sårbare elever faller utenfor.
Dalabrekka har for eksempel vikarstopp, og de klarer som det er pr i dag, ikke å følge Lærernormen når de ikke har nok vikarer. Det fører til at enkelte elever som har rett på 1-til-1-undervisning mister sin ressurs som følge av at lærere må trå til og undervise en klasse isteden. Disse avvikene virker som å ha gått opp.
Med den ekstra belastningen dette tiltaket vil være, forventer vi av ansvarlige besluttningstakere at det ihvertfall åpnes for å ta inn kompetente vikarer for å lukke disse avvikene, og at elevene får den undervisningen og assistansen de har lovfestet rett på.
Barna og ungdommene i grunnskolealder er i en utviklende periode av livet, der skolen utgjør en stor del. Det kan få negative følger om ikke skoletilbudet er godt tilpasset de ulike behovene. Det kan også få utfordrende følger om ikke hjem-skole-samarbeid er i fokus.
Engasjement fra foreldre er en viktig del av skolehverdagen og flere av de berørte skolene har de siste årene oppgradert uteområdene kraftig med midler samlet inn av engasjerte foreldre. Det er naturlig å tro at en løsning der eleven ikke lenger går på nærskolen vil svekke foreldreengasjementet og dermed også skolemiljøet.
Som alternativ til dette forslaget, mener vi at et langt mindre inngripende, og omtrent like besparende tiltak, vil være å utvide skolekretsen, og kun flytte elevene i de klassetrinnene som faktisk kan gi færre klasser.
Det vil også være mindre belastende dersom småskolen blir skjermet for dette tiltaket, da disse er mest sårbare.
2) Samlokalisering av SFO for Goma og Dalabrekka
Dersom man setter opp transport fra Goma til Dalabrekka etter skoletid, så vil SFO kunne samlokaliseres på ett sted. På denne måten kan man få en innsparingsgevinst uavhengig av tiltak 1, og det uten å belaste småbarnsfamiliene så mye.
3) Oppsigelse av MOT og kutt i Levende Vågen
At kommunen fjerner tiltak som MOT og Levende Vågen, uten at man har noe alternativ, mener vi ikke er mulig å forsvare.
Dette er å fjerne et forebyggende tiltak mot at barn skal falle utenfor skolesystemet, og samtidig fjerne deler av sikkerhetsnettet for dem som faktisk har falt utenfor. I kombinasjon med at man ønsker å kutte sikkerhetsmarginene gjennom hele skolesystemet ved å øke klassestørrelsen, er dette i beste fall et etisk tvilsomt tiltak. I verste fall er det å svikte de mest sårbare av oss.
På kort sikt er det muligens noen kroner å hente på dette for Kristiansund Kommune, men i praksis er det et samfunnsøkonomisk tap, da man kynisk skyver kostnaden over på de svakeste, og slutt over på et annet offentlig budsjett, og da gjerne et større beløp godt inn i framtida.
De budsjettkuttene som er blitt oss presentert, mener vi ikke er en akseptabel løsning, og antar at kvaliteten på skoletjenesten vil gå ned, som det ble sagt på budsjettfremleggingen. Vi mener at en mer rettferdig løsning er å fordele nødvendige kutt på alle skolene i kommunen, slik at den ekstra belastningen på hver enhet blir så liten som mulig.
Det er mulig å begrense de negative konsekvensene av alternativ 1 ved å flytte bare elevene i de klassetrinnene der man kan få færre klasser.
Det er mulig å få innsparinger på SFO uavhengig av alternativ 1.
Å fjerne både forebyggende tiltak og sikkerhetsnett, er et svik mot de minste og mest sårbare av oss.
Å kutte alt som ikke er lovpålagt, er et risikabelt spill med elevers fremtid og læreres helse som innsats. Det er å legge seg så nært som mulig opp til det som er ulovlig uten å bli tatt for det, men også uten å ha noen moralsk ryggdekning for det man driver med.
Det barna lærer på skolen danner grunnlaget for fremtiden deres. Dersom man ikke har godt grunnlag, blir det ikke mye satsing. Gi barna våre mulighet til å satse!
Vi forventer en klok og ansvarlig beslutning fra våre folkevalgte.
Med hilsen
FAU v/ Dalabrekka Skole
