Dette innlegget er skrevet i gruppen “Nordmøre til Trøndelag” på Facebook av smølaordfører Roger Osen.
• Regionreformen er fylkenes oppgave å utrede og vurdere
• Regiontilknytning for oss nordmøringer er vårt ansvar å utrede og vurdere
• Felles for begge er at det er Stortinget som bestemmer (og det er snart valg…)
Når det gjelder Regionreformen på fylkesnivå så har jeg personlig ikke mye tro på at det vil skje så mye med Møre og Romsdal på eget initiativ. Fylket har en stor selvtillit og har stor tro på egne evner også i et nytt Norge med 10 regioner istedenfor 19 fylker. Dette kan den enkelte mene mye om, men tror det finnes momenter både for og imot.
For å utrede og vurdere om Nordmøre sin fremtidige plass fortsatt skal være i Møre og Romsdal eller om den bør være i Trøndelag, må vi selv ta ansvar og eierskap i en slik utredning. Her er det ingen som gjør jobben for oss. Det er derfor regionrådet nå får i oppgave å foreta en slik utredning. At det innad i regionrådets kommuner er forskjellige tilnærminger til dette bør være forståelig for alle da vi har forskjellige geografiske utgangspunkt.
Noen momenter rundt regiontilknytning
• Det er selvsagt en stor mulighet for at Møre og Romsdal vil ikke bestå som egen region etter reformen. Det er da hevet over enhver tvil at vi på Nordmøre har en større tilhørighet til Midt-Norge og Trøndelag enn til Vestlandet og Bergen. Dette er ikke like selvsagt lengre sør i fylket. Uten at vi selv utreder og tar stiling kan andre ta valget for oss. Utfallet kan da bli Vestlandet.
• Hvis Møre og Romsdal vil bli en egen region vil denne trolig bli en av de minste i landet. Dette kan sette fart på fokuset om at vi må ha en sterk regional motor i fylket for å kjempe om statlige funksjoner og sterk sentralisering til storbyer andre steder i landet. En kan derfor se for seg en stadig større maktkamp mellom Ålesund, som vil være fylkets største by, og Molde som i utgangspunktet vil være regionsenter i den nye regionen. I denne maktkampen er det en stor fare for at aksen Ålesund – Molde som vil komme vinnende ut og oppleve størst vekst og trolig på bekostning av områdene nord i den nye regionen.
• Heliporten på Kvernberget. Hvor sikker er fremtidig lokasjon for helikoptertrafikk til og fra oljeinstallasjonene i Norskehavet. Det er en kjensgjerning at det i flere tiår har vært en kamp om å få flyttet denne til Stjørdal. Dette har derimot ikke vært aktuelt, delvis på grunn av distriktspolitiske grunner, og det har derfor ikke vært tematisert de senere årene. Men en kan heller ikke være sikker på at denne problemstillingen ikke kommer opp igjen. I en tid da en gjør store restruktureringer inne olje- og gassnæringen og der sykehuset er foreslått lokalisert på Hjelset kan spørsmålet om en mere kostnadseffektiv reise til og fra helikopterbasen igjen dukke opp. Hvilken holdning en ny Midt-Norsk region vil ha vil bare være spekulasjoner, men en kan lett se at Nordmøres 50.000 innbyggere kan bli noe lette mot Trøndelag sine 450.000.
• Hvis regjeringen bestemmer seg for at det skal være ti regioner og Møre og Romsdal skal være en av disse, kan en søknad fra Nordmørskommunene bli avslått ved behandling i Stortinget. En kan se for seg at det kan bli «gnissninger» i forholdet mellom Nord- og Sør-Trøndelag om tyngdepunktet forskyver seg sørover. En kan også lett se for seg at Sanner ikke risikerer å sette suksesshistorien med samlingen av Trønderfylkene til et rike på spill. Å komme tilbake til MR igjen etter avslag på Stortinget vil være utfordrende. Vår posisjon vil da ha blitt svekket ytterligere.
• Møre og Romsdal er gode på ferge og hurtigbåt. Et godt rutetilbud med relativt hyppige avganger og lange åpningstider blir hvert år prioritert over det fylkeskommunale budsjettet på tross av at fylket er underfinansiert med om lag 100 millioner årlig fra staten på dette området. Hvordan dette drives og slår ut i Trøndelag vites ikke og må utredes.
• Møre og Romsdal har et sterkt næringsliv innen olje og gass, verftsindustri og marine næringer. Havet og havrommet vil være en av de viktigste satsningsområde fro Norge i de kommende tiårene og vil mest sannsynlig forsterke disse næringen og regionens posisjon nasjonalt.
• Ved et positivt vedtak om at Nordmøre blir lagt til Trøndelagsregionen, vil det være meget sannsynlig at Møre og Romsdal vil opphøre som fylke/region. Det vil da heller ikke være usannsynlig at regiongrensen vil gå i Romsdalsfjorden. Om dette samlet sett er positivt eller negativt for den nye regionen har jeg ingen mening om, men det er et utfall som må vurderes.
• Det er historiske sterke knytninger mellom kommunene på Nordmøre og kommuner i Sør-Trøndelag. Disse knytningene har variert gjennom tiden, men en ser nå en tendens til at disse styrkes gjennom den kraftige veksten innen havbruk, havn og olje-og gassnæringen (Trondhjem/Stjørdal)
Dette er noen få momenter i en kjempestor sak. Det er derfor at jeg er helt enig om at en grundig og selvstendig utredning av Nordmøres tilhørighet må gjøres i regi Orkide.
Jeg både ser og hører at det ropes etter politikere for å få oss på banen for å flagge syn og ta lederskap på veien nordover. Når det gjelder meg selv, må jeg dessverre melde at jeg ikke er der. Ikke ennå… Jeg mener at vi faktisk må vente på hva utredningene viser før vi tar et bastant standpunkt. I andre prosesser kritiseres det gjerne at beslutning var tatt i forkant og at utredningen var en skinnprosess.
Som folkevalgt politiker er jeg utpekt som en ombudsmann for folket. I den rollen skal det være rom for å ivareta de som roper høyt, men også de som ikke flagger sine synspunkt like tydelig. En skal ivareta kommunens interesser og det skal også være rom for personlig meninger. Til syvende og sist må en bruke skjønn for å balansere de forskjellige hensynene som må tas. I en slik prosess er det helt naturlig at en kan endre synspunkt og vektingene av forskjellig momenter underveis før en lander på et standpunkt.
Om noen spør meg hvor jeg står i dag, vil svaret være at jeg er meget usikker. Mitt standpunkt har definitivt endret seg i den senere tiden og jeg er i bevegelse og meget søkende etter informasjon og momenter for det ene eller det andre. Og erkjenner gjerne at til syvende og sist vil det avgjørende momentet være for oss alle være våre følelser.
Tilhørighet er jo i sin enkelthet en følelse.
