Av: Arne Grødahl
Det er dagen derpå. Ikke bare for sykehusansatte i Kristiansund. Ikke bare for befolkningen i Aure og Smøla. Ikke bare for politikere på hele Nordmøre. Det er dagen derpå for befolkningen i hele fylket. Det er dagen derpå for helse Møre og Romsdal. Det er dagen derpå for alle som ønsket å beholde fred og ro i Møre og Romsdal. Det er dagen derpå for oss alle.
En erkjennelse blant politikere hadde spredd seg i fylket om at helse Møre og Romsdal sine forslag til kutt kunne sprenge fylket. Måten saken endelig ble behandlet på i Ålesund gjorde det enda verre.
Der satt en gjeng styremedlemmer nærmest en lek over pasienters trygghetsfølelse. Som en obligatorisk gest uttrykte de fleste at dette var en vanskelig sak. Før parodien satte i gang- Hvor forvirringa satte i gang. Det er ingen grunn til å uttrykke dette tydeligere enn hva ordfører Kjell Neergaard gjorde umiddelbart etter styremøtet. Kjell Neergaard var sint. Og han hadde helt rett.
Hva nå blir neste spørsmål. Hva når sinnet legger seg? Fortsetter alt som før som tydeligvis styret i helse Møre og Romsdal tror?
Jeg er overbevist om at så ikke skjer. Det eneste logiske nå er å følge opp hva ordførerne på Nordmøre på forhånd var enige om. Si opp alle avtaler. Slutt å møt i felles arenaer. Hvorfor bruke tid på å møtes når man uansett ikke blir hørt? Jeg er også overbevist om at dette såkalte samarbeidet med Helseforetaket har kostet dyrt i rene penger. Kommunene på Nordmøre har sendt delegasjon på delegasjon på samarbeidsmøter, planleggingsmøter, dialogmøter og fandens oldemor. Uten at kommunene på Nordmøre sitter igjen med noe synlig resultat. Tvert om. Alle disse menneskene som kommunene på Nordmøre har sendt rundt er betalt. De har lønn. Det er å kaste pengene ut av vinduet. Det er bedre å bruke ressursene på egne innbyggere istedenfor å bruke de for at helseforetaket skal kunne si at prosessene har vært gode, alle har blitt hørt og så stikker de kniven i oss igjen.
Helseforetaket har lengst mulig ønsket å holde tallene på hvor mange Nordmøringer som bruker sykehus utenfor helse Møre og Romsdal hemmelig. De tallene er svære og de har vært økende. Dette vil akselerere. Det finner befolkninga ut selv. Og det er også oppfordringen fra Nordmøres ledende politikere. Konsekvensen dette får er selvfølgelig enda mer svekket økonomi i Helse Møre og Romsdal. Og foretakets drift er den kritiske faktoren når det gjaldt bygging av nytt SNR. Det ble tydelig sagt i gårsdagens styremøte både av administrasjon og av styremedlemmer. Og når antall aktuelle brukere av et SNR synker så må de planene også endres. SNR blir jo kun et sykehus for Romsdal og små deler av Nordmøre. Fritt sykehusvalg finnes, blir brukt og kommer til å bli brukt enda mere på Nordmøre. Konsekvensen av dette må bli at tanken om et fellessykehus som det nå planlegges må stoppes.
Så over til spørsmålet om Møre og Romsdal er liv laga. Noe som mange har stilt spørsmålstegn ved allerede. Og som igjen er blitt dagsaktuelt blant befolkningen. Det er rett å slett et krav om å forlate Møre og Romsdal.
Det er mye mere sprengkraft i denne saken nå enn det har vært tidligere.
Av flere årsaker.
I potten er det nok ikke sykehuskutt alene som veier.
Først. For de fleste kommunene på Nordmøre så er det ikke bare å bytte region til Trøndelag. Den beslutningen tar Stortinget. Samtidig så er det ikke bare å avvise et lokalt krav om å bytte region. Det innser også politikere rundt om i hele Møre og Romsdal. En erkjennelse av at Møre og Romsdal som fylke går mot slutten brer seg rundt i hele fylket. Jeg snakket i går med politikere fra hele fylket. De forstod at nå går det mot en prosess i nord hvor bytte av region blir reelt tema. I enkelte kommuner er det nå en slik stemning at man foran høstens valg blir stilt et kontrollspørsmål: Vil du at vår kommune skal til Trøndelag? Svarer du feil så blir ikke ditt parti vurdert. I enkelte kommuner stiller det også lister som har dette som nær eneste tema. Og at det for eksempel blir flertall i Aure kommunestyre for å bytte fylke etter valget trenger man ikke være rakettforsker for å forstå. Det samme med Smøla. At det også er og blir tema i valgkampen i Kristiansund er også sikkert. Jeg tror ikke at de etablerte partiene i disse kommunene kommer til å trosse sin befolkning. Tvert om så tror jeg at erkjennelsen i de politiske partiene er kommet dit at spørsmålet om Trøndelag faktisk nå nesten er blitt fasiten. At det korrekte er å se nord. At det korrekte er å programformulere det og gå til valg på det. Nok er nok.
Også i dette spørsmålet står flere kommuner nå tettere enn noen gang tidligere. Både ordfører på Tingvoll Milly Bente Nørsett og ordfører på Averøya Ingrid Rangønes kom i går uttalelser i regionspørsmålet som viser at de har forlatt en posisjon som forsvarere av Møre og Romsdal. Begge to forventer en ny regiondebatt og begge to har nå endret utgangspunkt uten at jeg nå skal forskuttere hva de to kommunenes standpunkt blir i spørsmålet om region. Her skal velgerne si sitt også. Det som er tydeligere enn noen gang er at det blir forventet at Kristiansund blir bjellesauen. Der Kristiansund går også store deler av Nordmøre. Dette er da også selvsagt å foretrekke. At gode naboer fortsetter å holde sammen.
For de fleste parti på Nordmøre så gjør de siste ukers hendelser at man må stake ut en ny politikk på området som man skal gå til valg på. Slik også Kristiansund Arbeiderparti som jeg er nestleder i.
Min anbefaling vil være at Kristiansund Arbeiderparti går for at vi ønsker regionbytte til Trøndelag. At vi ønsker flest mulig kommuner på Nordmøre med. Jeg vil anbefale at vi arbeider for dette i neste kommuneperiode med ambisjon om at vi tar lederrollen. Samordner Nordmøre. Sonderer med trønderne. Sondere med sentrale myndigheter/politikere. Så får velgerne til slutt bestemme i en folkeavstemning.
Til politikerne i resten av Møre og Romsdal vil jeg si:
Det er nå en bedre strategi for politikere i hele fylket å bidra til å finne konstruktive løsninger for oppløsningen av fylket enn å sitte i ro i båten. Også Vanylven, Ålesund, Vestnes og Molde er tjent med at skilsmissen skjer i ordnede former. Jeg tror ikke noen i fylket er tjent med å aktivt motarbeide det som er i ferd med å skje på Nordmøre. En aktiv positiv rolle fra politikere i hele fylket er å foretrekke. Da vil man kunne få en ren og anstendig skilsmisse samtidig som at man også ellers i fylket kan legge planer for hva som skjer videre. Både politikere i Volda , Ulsteinvik, Rauma og Hustadvika er tjent med å være med på prosessen. Påvirke hva fremtiden blir også for deres kommune. En slik deltagelse og respekt for hva som skjer på nordsiden av fylket vil også være til det beste for egen kommune.
