Leserinnlegg av: Elisabeth Hveding
Her er det Høyre som etterlyses:
Rådmannen innfører ansettelsestopp i Kristiansund Kommune – det er nok på tide. For nå øker sjansen for at det kan gjenvinnes kontroll over kommunens økonomi. Skal kommunen få gjennomført de mål som er satt i alle planer som er lagt, som Campus, Kulturhus, nye skoler og bedre eldreomsorg, er kontroll over løpende utgifter første bud.
Vi vet at 85% av utgiftene til en kommune, er lønn til de ansatte. Da er det lett å se at måten de ansatte jobber på, hvordan arbeidet er organisert og hvordan arbeidet ledes, må endres. Vi må ta ibruk alle de teknologiske løsningene som finnes, jobbe smartere og ledes bedre. De ansatte må involveres, for det er de som i første hånd har informasjon om hvordan ting kan forbedres.
Når vi ønsker å opprettholde kvaliteten, hvor skal man kutte? Det kan synes som om kommunen som organisasjon, er topptung. Når de lovpålagte oppgaver skal løses med færre ansatte, trenger vi gode analyser for å komme frem til kutt der hvor effekten blir størst. Hvem produserer hva av tjenester, og hvem tilfører produksjonen størst effekt. Med produksjon menes her de som utfører lovpålagte tjenester som hjemmehjelpere, lærere, barneverntilsatte, helsesykepleiere og lignende. Ledere, mellomledere, konsulentbruk, ja alle som ikke direkte bidrar i produksjonen bør vurderes først. Dersom man starter i andre enden, med de som produserer tjenester, forverres forholdet til lederne og produksjonen krymper.
Buffer effekten. At bystyret nå har tatt bort det vesentligste av budsjett bufferne, gjør at merforbruk på en enhet øyeblikkelig må korrigeres og rettes opp. Dette er en stor lederoppgave, nå da man ikke lenger kan lene seg på buffer i budsjettet. Det har en viktig disiplinerende effekt på alle nivå i alle enheter. Overtallighetsproblematikken i kommuner med for høy aktiviteter godt kjent, og man kan ikke utlukke at ikke alt kan tas ved naturlig avgang. Budsjettet for 2019 gir rådmannen adgang til å avvikle stillinger, selv om det ikke er snakk om naturlig avgang.
Rådmannen skriver i sin pressemelding at ”analysen av merforbruk i 2018 viser at deler av merforbruket skyldes økt driftsnivå i slutten av 2017 og at driftsnivået for flere rammeområder fortsatte å øke inn i 2018. Med dagens prognoser for 2019 er det samme i ferd med å gjenta seg ved inngangen til 2019”
Det er betryggende at rådmannen analyserer årsskiftet 2017/2018 som utfordrende for økonomistyringen. Det er IKKE like betryggende at rådmannen frykter det samme for årsskiftet 2018/2019. Om ikke dette holdes igjen, kan året som helhet bli ganske smertefullt for organisasjonen.
Kommunens merforbruk er dessverre ikke lenger nyheter, utfordringene har vært der lenge. Etter forrige kommunevalg, var alle budsjett-reserver og fond tomme. Det budsjettet vi da vedtok, skulle gi rådmannen et pusterom. Dette var grunnen til at Høyre gikk med på økt eiendomsskatt i 2015. Betingelsen var at ved forhøyet skattetakst også i 2017 og 2018, skulle streng budsjettkontroll muliggjøre at tomme fond og buffer skulle bygges opp igjen. Høyre gikk til valg på at man deretter lovet å sette eiendomsskatten ned igjen for 2019. Budsjett problemene er ved inngangen til 2019, større en noen gang.
Om manglende overskudd skyldes rådmannens styring eller politiske vedtak bør vurderes. Alle verdens gode intensjoner må ikke skape en politisk konkurranse om for enhver pris å bruke opp siste budsjettkrone. Politikerne må også gå i seg selv for å begrense sin iver i å pålegge rådmannen nye oppgaver og utallige utredninger. Den nye moderasjonslinjen pålegger også politikerne måtehold, og å ta inn over seg begrensninger i vår kommunes økonomi.
I årene 2016- 2018 ble det gjort gjentatte forsøk på å bygge opp igjen buffer og budsjett reserver. Hvert år ble det spist opp av merforbruk. For 2018 var det planlagt overskudd på kr 8,9 mill, men endte med 56 mill i merforbruk. Og det var etter at det var kommet inn ekstraordinære inntekter og havbruksfond. Det reelle merforbruket var derfor mellom 65 og 100 mill.
Mange tall og mye informasjon til tross; Konklusjonen er ikke vanskelig. Ansettelsesstopp, kanskje også innkjøpsstopp i perioder? Administrasjonen må være uredd i sin jakt på overflødige eller dobbeltløste oppgaver. Vet alle hvem som løser hvilke oppgaver, er ansvarslinjene klare? Ingenting bør være uprøvd. Med kun to heltidspolitikere i kommunen, Kjell Nergaard og Ragnhild Helset, påhviler det disse to en større del av ansvaret!