Av: Berit Tønnesen, leder Kristiansund Arbeiderparti
Sitat fra høringsdokumentet Temaplan samferdsel: Ferjefri E39 i Møre og Romsdal:
I Strategiplanen for Møre og Romsdal 2005 – 2010 ”Fremover mot 2010” vedtatt i fylkestinget i juni 2005 (T-38/05), heter det at den største utfordringen i fylket er å utvikle vekstkraftige regioner som sikrer livsgrunnlag, trivsel og videre verdiskaping. Dette kan en mellom annet få til ved å fokusere på samferdselsløsninger som utvider vekstkraftige bo- og arbeidsmarkedsområder og som øker interaksjonen mellom de. Det er gjensidig vekselvirkning mellom transportsystem og samfunnsutvikling.
Transportsystemet er viktig som grunnlag for næringsutvikling og som et velferdsgode for innbyggerne. Samtidig avgjør utviklingstrekk i næringsliv, demografi og bosettingsmønster behov i transportsektoren. Det er i dag et stort aktør- og prosjektmangfold innenfor samferdselssektoren i Møre og Romsdal, og da særlig knyttet til veiutbygginger. Mulighetene for å realisere veiprosjekt utenom offentlige budsjett, f.eks ved hjelp av bompenger, har ført til at flere aktører engasjerer seg i kampen for flere og bedre veier. Mange av de aktørene som i dag er på banen har et relativt snevert fokus på sine prosjekt. Bakgrunnen for å engasjere seg ligger ofte i selvopplevde problem med veiinfrastrukturen i egne nærområder, og et sterkt ønske om bedring. Den største utfordringen er ikke å definere og greie ut konkrete veiprosjekt, men å sikre finansiering og realisering». Sitat slutt.
Slik startet innledningen Møre og Romsdal fylkeskommune sitt høringsdokument om fergefri kyststamvei; Det kan av og til være nyttig å ta frem de formuleringer som er gjort i saker som går år tilbake, da langvarige prosesser fort kan tape av syne mange gode intensjoner som vi bør ta med oss i de ulike fasene av slike store og langvarige prosjekt som samferdselsprosjekt ofte er. Dette for å forhindre at nettopp de med «snevert fokus» skal få gjennomslag for sine egne interesser på bekostning av fellesskapet
Fra Nordmøres ståsted, en del av fylket som virkelig har behov for tiltak som fremmer vekstkraftige bo – og arbeidsmarkeder, vil ikke alternativet med Møreaksen åpne for muligheter til mer samhandling og interaksjon nordover. Kostnader med Møreaksen gjør at Nordmøre ikke får realisert noen fergeavløsningsprosjekt i overskuelig framtid. Sørover vil en stor del av veien gå i lange undersjøiske tuneller, til en bompengekostnad mange vil finne uakseptabel. Nordmøre blir derfor forhindret fra å kunne ta ut sitt potensiale med å utvikle innovativ samhandling da vi ikke får nytteverdi av Fergefri Stamveg E39 ut og inn av Nordmøre.
Vi representerer en del av fylket som har viktige næringer og industri med stort vekstpotensiale hvis flaskehalsene nordover blir løst- som f.eks Halsafjordsambandet.
Det har vært høylytte diskusjoner om hvilke traseer som bør velges for fergefri stamvei E 39 med kryssing av Romsdalsfjorden. Nye muligheter som åpner seg gjennom utvikling av teknologi på samferdselsløsninger blir ikke hensyntatt i de politiske prosessene, og vi som samfunn risikerer da å velge løsninger som på langt nær er optimale og som ikke forsvarer kostnadene dette påfører oss som fellesskap. Nasjonale transportplaner rulleres jevnlig nettopp for å kunne endre på politiske valg som ikke lenger er fornuftige å gjennomføre- slik som valg av Møreaksen fremstår i dag.
Nordmøre, som del av Møre og Romsdal Fylke forventer at alternativet Romsdalsaksen blir utredet til samfunnsmessig nytte for vår region.
Regjeringens Politiske plattform – Samferdsel 2018 inneholder viktige hensyn som treffer Nordmøre med vesentlig tyngde; Vi mener at Nordmøres næringsliv og bosetting blir langt bedre tjent med Romsdalsaksen. Romsdalsaksen fremstår å gi sterkere konkurransekraft, lavere investeringer og driftskostnad, hvilket gir mer penger til andre gode formål i M&R. Den representerer også langt bedre miljø og sikkerhet, kortere vei sammenlignet med Møreaksen, samt tryggere hverdag og kortere reisetider for reisende.
På bakgrunn av dette forventer Kristiansund Arbeiderparti at Fylkestinget nå vedtar å utføre en fornyet utredning av Romsdalsaksen. Kostnadene med utredningen bør finansieres av staten, noe det forventes at våre fylkespolitikere skal jobbe aktivt for å få til- spesielt representantene for Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet som sitter i regjering.
