Kryssing av Romsdalsfjorden bør revideres

Av: Audun Karlstrøm

Dagens diskusjon om Møreaksen og Romsdalsaksen handler ikke bare om den fjordkryssingen som har størst verdi for fremtidig regionbygging. Det handler like mye om veien frem til vedtak.

Som selvstendig næringsdrivende blir vi underlagt svært mange lover og forskrifter. Den ene er Internkontrollforskriften. Den krever at vi til enhver tid verifiserer drifta. Blir det registrert alvorlige avvik så må ledelse stå til ansvar og foreta en erfaringstilbakeføring med avviksbehandling. Dette er nyttig og kompetansehevende samtidig som at det øker kvaliteten i produksjonen.

Det jeg lurer på er om den demokratiske prosessen til de ulike partier har et lignede «verktøy» som kan hjelpe til å foreta riktige valg? Det er da politikerne som har laget lovverket for oss i det private næringsliv og da bør vel de følge samme mal?

Den røde tråden

Den store «folkebevegelsen» som har opparbeidet seg i vår region om kryssing av Romsdalsfjorden må sentrale myndigheter få med seg i sin erfaringstilbakeføring. Her er det mange avvik som må tillegges betydelig oppmerksomhet.

Det er dokumentert at selskapet Møreaksen AS har hatt «en rød tråd» i hele planleggingsprosessen, i utredningen og i kommuneplanarbeidet. Det hele er uvirkelig for
mange av oss som levde i god tru om at veigiganten SVV var den etaten som nøytralt skulle utarbeide den beste veiløsningen som flertallet ønsker. Dette har ikke skjedd.

Allikevel blir resultatet tolket som legitimt og kalt en demokratisk valgt løsning? Her kan avvik noteres.

Noen parti har problemer

På «stormøtet» i Molde om fjordkryssingen kom det frem at dagens utgave av partiene Høgre, AP og delvis Krf ikke ønsker å «se seg tilbake» for å revidere gamle vedtak som er infisert av «den røde tråden». Partiene viser her at det er en total mangel på vilje om erfaringstilbakeføring og hever seg over tiltak som kan spare samfunnet for enorme beløp. Det ser faktisk ut til at partiene har fått en «fellesnevner» som ikke er tuftet på en demokratisk vurdering og dette gir et svært uheldig signal til
velgerne.

I det private næringsliv hadde slike alvorlige avvik i IK-systemet sannsynlig resultert i en straffesak. Tenk litt over dette. Avvik kan noteres.

Høringer og folkemøter

Møreaksen er et prosjekt mange bør lære av. Veietaten må i mye større grad involvere innbyggerne i berørte kommuner. Det er først i 2017-2018 at innbyggere har blitt oppmerksomme på veivalget som er gjort og det er 4 år etter vedtak i samferdselsdepartementet!?

Sosiale medier er et godt verktøy til å spre informasjon og dette gir resultater som SVV og en selvutnevnt «elitedivisjon» ikke var forberedt på, med i dag 6000 signeringer med krav om utredning av Romsdalsaksen. Disse signaturene kunne ha blitt fremlagt før vedtak i 2014 om informasjonsflyten var tilfredsstillende. Kan de være at dårlig informasjonsflyt er en bevisst handling og hvem har så ansvaret for det?

Man kan også nå lure på om SVV og den selvutnevnte «elitedivisjon» i det hele tatt ønsket å lytte til innbyggerne? Det virker ikke slik siden dagens massive kritikk fra folkemøter med stappfulle hus ikke blitt tatt hensyn til. Hva er da hensikten med høring og folkemøter?

Avvik blir registrert og erfaringstilbakeføring er en nødvendighet også hos SVV.

«Elitedivisjonen»

Det er tydelig at dagens fjordkryssing har fått føringer fra ledelse i NHO M&R, noen få bedriftsledere med nær tilknytning til sine respektive næringsforum og noen få sentrale politikere. Tilsammen har dette blitt beslutningsgrunnlaget og «demokratiet» i denne saken. Litt underlig kanskje, da disse lederne kun har en stemme hver ved kommune- og fylkestingsvalg?

Ordet verdiskaping blir ofte fremhevet av «Elitedivisjonen» men hvem det er som skaper verdiene?

Er det ikke like mye arbeidstakerne og de som nå kan bli belastet med unødvendig høye transport- og pendlerutgifter m.m.? Har disse blitt spurt om fjordkryssingen og blir deres stemme tillagt like stor vekt som bedriftsledernes uttalelser? Jeg får ikke inntrykk av det.
Vi må passe oss for et klasseskille i politikken og kanskje vil en innføring av avviksbehandling i større grad hjelpe til med dette.