Gjemnes, Nordmøre og Trøndelag

Linda Dalseg Høvik og Stig Anders Ohrvik fra Nordmørslista Kristiansund.

Av Linda Dalseg Høvik og Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista Kristiansund

Det er med blandede følelser vi registrerer fylkesmannens tilråding om tvangssammenslåing av deler av Gjemnes med Molde kommune. Overrasket er det derimot ingen grunn til å bli. Selv om fylkesmannen i prinsippet skal ivareta behovene for hele fylket, er det nok ikke særlig mange på Nordmøre som er overrasket eller sjokkert over at fylkesmannens nøytralitet måtte vike for så vel geografisk som politisk tilhørighet også i denne saken.

La det for det første være helt klart at Gjemnes er en nordmørskommune. Selv om det innenfor ett enkelt bygdelag i Indre Gjemnes kan være flertall for såkalt grensejustering for å bli en del av Molde kommune, så vil en slik grensejustering ha dyptgripende konsekvenser både for resten av kommunen og de andre bygdene i Indre Gjemnes, hvor det etter alt å dømme er flertall for å bli i Gjemnes kommune. Når fylkesmannen konsekvent nekter å offentliggjøre tallgrunnlaget er det i alle fall god grunn til å gå ut ifra at tallmaterialet ikke støtter opp under fylkesmannens beslutning.

Lyspunktet i elendigheten ligger i de mulighetene som åpner seg som følge av fylkesmannens tilråding. Tilrådingen er selvsagt ikke noe lyspunkt. Tilrådingen er snarere en varslet katastrofe både for Gjemnes og for Nordmøre. Men er det mulig å få aksept for grensejustering for et avgrenset område i en kommune selv om kommunestyret er uenig, så må det også være mulig å få aksept for grensejustering for et område i et fylke selv om fylkestinget er uenig.

Enda mer interessant er det å se hvilke begrunnelser som brukes for fylkesmannens tilråding. Eller hvilken begrunnelse, får vi si, for her flommer det ikke akkurat over av gode grunner. Men den begrunnelsen som brukes er altså begrepet hverdagsregion, et begrep som defineres som den regionen innbyggere og næringsliv beveger seg til daglig. Et mye brukt mål på dette er pendling. Da kan det kanskje være interessant å merke seg følgende tall fra 2015 for kommunene Aure og Smøla:

  • Det er mer pendling til/fra Trøndelag (99) enn det er til/fra Sunnmøre, Romsdal, Eide, Sunndal, Gjemnes, Tingvoll og Averøy til sammen (91).
  • Det er mer pendling til/fra Trøndelag + Halsa (253) enn det er til/fra regionsenteret Kristiansund (221).
  • Det er mer utpendling fra Aure og Smøla til Trondheim (46) enn til fylkeshovedstaden Molde (37) og Ålesund (6) til sammen (43).
  • Det er mer innpendling til Aure og Smøla bare fra Trondheim kommune (20) enn det er fra hele Sunnmøre og Romsdal til sammen (15).

Her er det altså mange gode grunner for at Aure og Smøla burde tilhøre Trøndelag i stedet for Møre og Romsdal, dersom fylkesmannens fokus på hverdagsregionen skal ligge til grunn.

I tillegg har både daglig leder i Kristiansund og Nordmøre Næringsforening og sentrale ordførere på Nordmøre gått langt i å antyde at deling av Gjemnes er en strukturendring som åpner for å ta opp igjen grensejusteringsspørsmålet mellom Nordmøre og Trøndelag. På Nordmørskonferansen 2018 hadde Finn Backer i Kristiansund og Nordmøre Næringsforening et utmerket innlegg hvor han viste at Nordmøre står overfor en enorm utfordring ved at Nordmøre lekker i begge ender. Rindal går til Trøndelag, Halsa går til Trøndelag, Eide går til Romsdal, og hvis hele eller deler av Gjemnes også går til Romsdal så er det så dramatisk at det kan få konsekvenser for resten av Nordmøre. Vi oppfattet ordførerne Osen og Neergaard dithen at de delte denne oppfatningen. Mens Backer gikk langt i å oppfordre Halsa til å gjøre det de kan for å forbli i Møre og Romsdal, vil vi derimot peke på en bedre og mer realistisk løsning.

Vi har fortsatt håp om at Gjemnes kan unngå deling. Men med Rindal og Eide på vei i hver sin retning er den tredelingen som ble påpekt på Nordmørskonferansen med fylkesmannen til stede uansett en realitet. Vi kan ikke hindre at Nordmøre blir delt, men vi kan hindre en tredeling. Dersom kommunene på Nordmøre ber om grensejustering for å bli en del av Trøndelag, så er det en mulighet til å unngå at Nordmøre blir delt i tre, og det er mulighet for at mesteparten av Nordmøre kan forbli samlet i samme forvaltningsenhet.

Men skal vi oppnå det må vi slutte å bidra til tredelingen av Nordmøre ved å holde Nordmøre i Møre og Romsdal av gammel vane. Skal vi holde Nordmøre mest mulig samlet må vi snarest følge med Rindal og Halsa inn i Trøndelag.