50 personer ble påvist Lyme borreliose i 2017 i Møre og Romsdal, året før var det 37.
Antall registrerte tilfeller av alvorlig borreliose etter flåttbitt er foreløpig 430 for 2017 på landsbasis. Det er flere enn i rekordåret 2015.
I 2015 ble det registrert 426 tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose, der borreliabakterier har spredd seg til organer og vev i kroppen. I 2016 var det 409 tilfeller. Tallet for 2017 er foreløpig 430 og kan ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) bli endret. Det er det høyeste antallet registrert siden dagens meldingskriterier ble innført i 1995.
Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus har tidligere uttalt at det er vanskelig å si om det dreier seg om en reell økning i antall tilfeller i Norge, men at tall fra Sverige indikerer en økning de siste årene.
Avdeling for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet (FHI) har karakterisert økningen de siste årene som for liten til å kunne hevde at det er snakk om en økende trend. Tredoblingen i antall tilfeller siden 1995, er det flere mulige årsaker til. Ifølge FHI er faktorer som en økt medieoppmerksomhet, økt bevissthet hos leger rundt sykdommen, økt bevissthet i befolkningen, endring av diagnostiske prosedyrer foruten en reell økning i antall tilfeller medvirkende til økning.
Blant dem som blir bitt av flått får rundt 2 prosent bitt som fører til sykdom. Bare rundt 10 prosent av disse tilfellene utvikler seg til en mer alvorlig borreliose, ifølge Flåttsenteret.
Det har vært debatt og diskusjoner rundt diagnose og behandling av borreliose i Norge, og der begreper defineres forskjellig i ulike miljøer.
Se statistikken for alle fylkene i grafikken nedenfor
Fakta om Lyme borreliose
* Den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge, også kalt Lymes sykdom eller Lyme borreliose.
* Skyldes en gruppe bakterier som heter Borrelia-bakterier, som kan smitte både dyr og mennesker.
* Risiko for å bli smittet og syk ved bitt er rundt 2 prosent.
* Om lag 90 prosent, rundt 7.000 nordmenn hvert år, får da kun en lokal hudinfeksjon, et rødlig utslett som vokser utover flåttbittet.
* Hos 10 prosent av dem som blir syke, sprer bakterien seg i kroppen.
* Ubehandlet borreliose kan gi kronisk infeksjonssykdom, som særlig kan påvirke hud, nervesystem, hjerte og ledd.
* Diagnosen baseres blant annet på funn av antistoffer i kroppen. Utfordringen er at antistoffer dannes sakte og i ulik grad hos forskjellige personer.
* Prøver kan gi feil utslag tidlig i forløpet, enten ved at antistoffer ikke har rukket å bli dannet, eller at antistoffer fra infeksjoner mange år tilbake fortsatt kan være til stede, og gi falskt positive svar.
* Noen er såkalt seronegative og kan ha infeksjon uten å teste positivt på prøver, det vil si at de er falsk negative.
* Borreliose behandles med antibiotika. I de tidlige stadier av sykdommen vil antibiotikabehandling virke helbredende.
* Antall registrerte tilfeller av systemisk borreliose er tredoblet i Norge siden 1995, året da dagens meldingskriterier ble innført.
*Rekordåret 2015 ble det registrert 426 tilfeller totalt. I 2016 var det 409 tilfeller.
*Foreløpig er det registrert 424 tilfeller i 2017, men endelig antall er ikke klart før i mars, og skal deretter kvalitetssikres.
(Kilde: Flåttsenteret , Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Folkehelseinstituttet )
