Språkrådet mener årets nyord er begrepet «falske nyheter». Ordet gikk av med seieren i konkurranse med «svenske tilstander», «oktoberbarn» og «lillavelger».
– Ordet er ikke helt nytt, men bruken har eksplodert det siste året, sier seniorforsker Ole Våge, seniorrådgiver i Språkrådet.
Begrepene «plasthval», «lynlader» og «imamsleiker» var også med i vurderingen, men nådde ikke opp mot falske nyheter.
Bruken har eksplodert
Hvert år kårer Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH), årets ord. Det kan være et nyord eller ord av nyere dato som har preget året. Årets liste preges særlig av ord og fraser fra ordskiftet i politikk og medier. Samtidig viser listen at språket vårt får påfyll av nyord fra ny teknologi og andre nyvinninger.
– Bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året, og det er det mest brukte nyordet blant årets kandidater. Frasen speiler kampen om sannferdige nyheter i den offentlige debatten på en helt ny måte, både i Norge og ellers i verden, sier Ole Våge.
Politisk debatt i høyere gir
– Lista er ellers preget av stortingsvalgkampen, og flere av ordene, som imamsleiking og svenske tilstander, viser at norsk politisk debatt har gått over i et høyere gir, hvor spissformuleringer og negative karakteristikker blir stadig vanligere, sier Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH).
I kåringen av årets ord har Språkrådet blant annet brukt dataverktøy som fanger opp nye ord fra mange store riks- og regionaviser. Kriteriene for å velge ut årets ord er at de skal være aktuelle og mye brukt i år. Ordene skal helst være levedyktige, kreative og ha gode språklige kvaliteter.
Årets 10 nyord
1. Falske nyheter. Mye brukt i kampen om sannferdige nyheter. Særlig mye brukt i USA. Tilsvarer det engelske uttrykket fake news.
2. Lillavelger. En velger som vandrer mellom røde og blå partier.
3. Plasthval. Hvalen som ble funnet utenfor Sotra med magen full av plast.
4. Imamsleiking. Sylvi Listhaug sa i valgkampen at Knut Arild Hareide og andre sleiket imamer oppetter ryggen.
5. Spinner. Sommerens farsott blant barn. En gjenstand som snurrer rundt seg selv.
6. Svenske tilstander. Først og fremst brukt av innvandringskritiske stemmer som et retorisk virkemiddel i debatten om innvandringspolitikk her hjemme.
7. Lynlader. Hurtiglader for elbiler.
8. Ekkokammer. Den selvforsterkende effekten når man kommuniserer med likesinnede. Forsterkes ved at Facebook og Twitter foreslår lenker fra folk som liker de samme tingene som vi selv.
9. Datarulling. Begrepet erstatter det engelske data rollover, som innebærer at teleselskapene tilbyr overføring av datamengde fra en måned til en annen.
10. Oktober-barn. Mye brukt i debatten om skjebnen til en gruppe enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge fra Afghanistan i 2015. Mange fylte 18 år i høst og skulle da ifølge UDIs regelverk sendes ut av landet.