Oversikt over viktige utviklingtrekk i Kristiansund

Tall og tekst er hentet ut fra Fylkesstatistikken som ble publisert i dag onsdag 9. mai.

Demografi

I januar 2018 var folketallet i Kristiansund 24.300 personer, det er en endring på -142 personer eller -0,6 prosent fra året før. Folketallsutviklingen er resultatet av et fødselsoverskudd pluss nettoflytting.

Fødselsoverskuddet er tallet på fødte et år minus tallet på døde samme år. I 2017 ble det født 207 barn samtidlig som det døde 209 personer i befolkningen.

Det gir et fødselsoverskudd på -2.

Sammenlignet med 2016 var tallet på fødte 208, døde 198 og fødselsoverskudded 10. Fødselstallene er lave både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommuner hvor fødselstallene er høye nok til å opprettholde befolkningsstørrelsen uten tilflytting eller innvandring.

Foruten fødselsoverskuddet er det innenlandsflytting og innvandring som vil avgjøre om en kommune opplever vekst eller nedgang. For fylket samlet er den innenlandske nettoflyttingen negativ, med et flyttetap på rundt 1.000 personer årlig i tidsperioden siden 2012. Av dette flyttetapet utgjør cirka 60 prosent personer som tidligere har innvandret til fylket. Den innenlandske nettoflyttingen for kommunen var i 2016 på -203 personar. Det er lavere enn året før, med en endring på -16 personer. Nettoinnvandringen har vært årsaken til den gode folketallsutviklingen fylket har vært gjennom det siste tiåret. Her har særlig arbeidsinnvandringen vært avgjørende, men nå er tallet innvandrere til fylket lavere enn tidligere, samtidig som tallet som utvandrer øker.

Nettoinnvandringen til Kristiansund var på 62 personer. Det er 37 personer lavere enn året før.

Det siste tiåret har folketallet i kommunen økt med 1.639 personer, som er en endring på 7,2 prosent.

Av de 36 kommunene i fylket kommer Kristiansund kommune på en 14. plass i befolkningsutvikling i perioden.

Folketallsutviklingen handler om mer enn bare vekst eller nedgang i folketallet. Sammensetningen av befolkningen er svært viktig for utviklingen, og ikke minst for hvordan det offentlige skal dimensjonere sitt tjenestetilbud.

Per 1. januar 2018 hadde kommunen 5.493 barn og unge under 20 år, noe som tilsvarar 22,6 prosent av befolkningen. Tallet på personer 67 år og eldre i befolkninga var 4.061 og utgjør 16,7 prosent. For fylket er delen barn og unge på 24,1 prosent, mens andelen eldre er på 16,6 prosent. Tallet kvinner per 100 menn i aldersgruppen 20-39 år har vært lavt i Møre og Romsdal sammenlignet med de andre fylkene i lengre tid. I 2018 er det 90,7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, mens det i Kristiansund er 88,0.

Utdanning

Den nasjonale utviklingen er at stadig flere tar høyere og lengre utdanninger, og kvinner i særlig grad. Utdanningsnivået i befolkningen viser hvor mange som har hva som deres høyeste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,5 prosent av befolkningen grunnskole, 40,6 prosent vidaregående skole eller fagskole, 23,4 prosent kort høyere utdanning (inntil 3 år) og 9,5 prosent har lang høyere utdanning (4 år eller mer).

I Kristiansund er fordelingen 28,8 prosent med grunnskole, 45,1 prosent med vidaregående skole eller fagskole, 20,7 prosent med kort høyere utdanning og 5,4 prosent med lang høyere utdanning. De siste ti årene har utviklingen vært -4,1 prosentpoeng for grunnskoleutdanning, -1,3 prosentpoeng for utdanning fra vidaregående skole og fagskole, 3,0 prosentpoeng for kort høyere utdanning (inntil 3 år) og 2,4 prosentpoeng for lang høyere utdanning (4 år eller mer).

I Møre og Romsdal er det flere som velger yrkesfaglige enn studiespesialiserende studieretninger når de starter på vidaregående skole. Av 2011-kullet i fylket gjennomførte 64,7 prosent av de som startet på yrkesfag utdanningen sin, mens 89,1 prosent av de som startet på studiespesialiserende studier samme år gjennomførte den.

Inntekt

Inntekt er et viktig tema knyttet til levekår. Ofte brukes en median som sentralitetsmål når en ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i tallrekken som er rangert (summen av de to delt på to om det er partall). På denne måten blir ikke sentralitetsmålet påvirket av ekstremverdier på samme måte som gjennomsnitt kan bli.

I 2016 var brutto medianinntekt i Kristiansund 362.200 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 370 600 kroner i 2016 og i Norge var den 380.200 kroner.

Sysselsetting

Folketallsutviklingen i Møre og Romsdal er sterkt knyttet til utviklingen i arbeidsmarkedet. Den sterke folketalløkningen som fylket har opplevd har vært et resultat av arbeidsinnvandring, samtidlig som vi i liten grad ser tilflytting til plasser som ikke har hatt et arbeidsmarked med god utvikling.

I Kristiansund var det samlet 11.354 sysselsatte i 2017.

Endringen i perioden 2016 til 2017 var på 2,2 prosent. Det er den 9 sterkeste utviklingem av de 36 kommunene i fylket. Av de sysselsatte i kommunen arbeider 152 i jordbruk,
skogbruk og fiske, 2.189 i sekundærnæringer, 4.569 i sørvisnæringer, 659 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 852 i undervisning, 2.535 i helse- og sosialtenester og 346 i personlig tjenesteytelser.