Av: Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista
Sylvi Listhaug etablerer eldreombud i Ålesund, i strid med fylkeskommunens anbefaling om å legge kontoret til Kristiansund.
Dette viser kompleksiteten i ønsket om regionendring.
Vi som ønsker regionendring får stadig innvendinger som går på at «dette er det jo ikke fylket som bestemmer».
Noen ganger, som her, kan vi til og med oppleve at fylket har anbefalt å legge et eller annet til vår del av fylket, og så blir det brukt som argument for å bli i fylket. Men det som er lett å glemme, og som kanskje er den aller viktigste grunnen til å ønske regionendring, er at det slett ikke bare er fylkespolitikere som blir rekruttert gjennom fylkesvise organer.
Stortingspolitikere blir også nominert fra fylkespartiene, stortingsrepresentantene som sitter på «mørebenken» skal liksom representere oss også, men vi ser at det sjelden er tilfelle. For når politikerne tar på seg «fylkeshatten» og tålmodig forklarer oss som tilsynelatende ikke forstår bedre at «sykehuspolitikk, det er jo storting og regjering som bestemmer, det».
Så har vi som tilsynelatende ikke forstår bedre faktsk forstått at disse stortingspolitikerne, de er faktisk rekruttert fra fylket de også. Og i mange tilfeller, som her, så er det også et regjeringsmedlem som er hentet fra stortinget, som representant fra Møre og Romsdal.
Men er Sylvi en god representant for oss på Nordmøre? Nei, ikke hun heller.
Her er det bare nok et eksempel på at de som representerer «oss» i Møre og Romsdal i forsvinnende grad tar hensyn til hele fylket når de er i posisjon til å ta avgjørelser.
«Ja, det er vel Molde som får skylden for dette også», så jeg en ironisk kommentar på på facebook. Nei. Det er ikke slik at «Molde har skylden». Det er heller ikke slik at Ålesund har skylden. Men at vi er en del av et fylke som ikke har kultur for å tenke helhetlig, og hvor det enten er den berømmelige kjøttvekta eller hensynet til egne velgere i sitt eget lokalsamfunn som danner grunnlaget for en beslutning, det er årsaken til den systematiske skjevfordelingen.
Aldri en tanke om jevn og rettferdig fordeling.
Ja, her skal fylket berømmes for å ha anbefalt Kristiansund. Men det hjelper så lite om det innimellom skjer at et fylkeskommunalt organ unntaksvis går inn for Kristiansund, når det uansett alltid blir stanset av andre representanter fra fylket som bekler andre posisjoner. Ønsket om regionendring er komplekst og sammensatt, og dreier seg ikke bare om hvilke representanter vi har på fylkestinget, men vel så mye om hvilke representanter vi får på stortinget, og hvilke regjeringsmedlemmer som blir rekruttert fra den samme politiske sandkassen.
