Av: Ståle Melby, styremedlem NEI til EU, Møre og Romsdal
Torill Ytreberg er regiondirektør i NHO Møre og Romsdal skriver i TK 10 Februar at «EØS-avtalen er dessverre under press, og det er derfor helt avgjørende at vi støtter opp om den. For EØS-avtalen utgjør den trygge rammen for vår gode velstandsutvikling og legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser».
EØS- avtalens uforutsigbarhet
En påstand fra NHO er at EØS-avtalen sikrer stabilitet i norsk økonomi.
I realiteten har vi gang på gang sett hvordan EØS-avtalen skaper stor usikkerhet. Avtalens innhold og konsekvenser endres stadig gjennom nye regler og rettspraksis fra EU. Det skaper usikkerhet for norsk arbeidsliv, offentlige tjenester og næringsliv. For eksempel er reglene for differensiert arbeidsgiveravgift, et helt sentralt virkemiddel for næringsutvikling i distriktene, endret mange ganger frem og tilbake. Firma som bruker underbetalt arbeidskraft utkonkurrerer seriøse bedrifter. Hele transportnæringen er under hardt press. Eksemplene er mange.
Vi i Møre og Romsdal produserer gode og bærekraftige produkter som Europa trenger, det er ikke slik at de vil slutte å kjøpe varer ifra oss fordi vi ikke er med i unionen. Et nei til EØS er ikke gambling med økonomi og arbeidsplasser, som NHO hevder. EU-landene importerer for eksempel ikke sjømat fra Norge som veldedighet fordi vi er med i EØS, men fordi EU ikke har nok ressurser til eget forbruk og foredlingsindustri.
EUs selvforsyning av laks er 16 prosent, av torsk bare 9 prosent.
9 av 10 torskekilo må altså EU importere. Norge er en naturlig og helt nødvendig leverandør.
Vil EU slutte å kjøpe varene våre?
Som Jonas Gahr Støre så treffende sa det for noen år siden:
«Så lenge tyske husholdninger lager maten på norsk gass, vil ingen tyske politikere gå bort fra å handle med Norge».
Det kan vel sies det samme om Norsk fisk og våre fullt ut konkurranse- dyktige industriprodukter.
Sier vi opp EØS-avtalen, vil frihandelsavtalen som ble inngått før EØS igjen regulere handelen. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrer tollfrihet for industrivarer til EU. Denne handelsavtalen er en viktig forskjell mellom Norge og Storbritannia, som skal ut av hele EU. Når britenes forlater EU har de fra før ingen handelsavtale. Vår handelsavtale som ligger i bunnen gir altså tollfrihet, i tillegg til den frihandelen WTO fastsetter. Handelsavtalen med EU gir ikke bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendret toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvoter på torsk. Det må også nevnes at EØS-avtalen har tjent EU særdeles godt. Ser vi på utviklingen av norsk fastlandseksport til EU så steg den jevnt og trutt fra 1973 til 1994 under handelsavtalen. Siden har den gått jevnt og trutt ned og EU har økt sin eksport av landbruksprodukter til Norge selv om det i avtalen sies at den skal være balansert.
Handel kan ikke forutsette salg av suverenitet.
Omtrent 150 land, det vil si det store flertallet i verden, handler med EU uten en EØS-avtale. Amerikanske selskaper, japanske og sveitsiske, selger varer og tjenester til EU uten å være underlagt overvåkingsorganet ESA.
EU har de siste årene inngått omfattende frihandelsavtaler med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er en omtrent like stor handelspartner med EU som Japan, og større enn de to andre. Norge har varer som EU trenger og er i liten grad en konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne inngå en likeverdig handelsavtale, der vi slipper regelimporten og overstyringen fra EU.
Det er på tide å si opp EØS-avtalen som fremmer sosial dumping og svekker den Norske selvråderetten.
